FEIRING I DAG: Kristian Birkeland i sitt laboratorium, malt av Asta Nørregaard.
Foto: Norsk Hydro
FEIRING I DAG: Kristian Birkeland i sitt laboratorium, malt av Asta Nørregaard. Foto: Norsk HydroVis mer

Kristian Birkeland:

For 100 år siden i dag døde en av Norges fremste vitenskapsmenn, ensom i Tokyo, 50 år gammel

Kristian Birkeland var et oppkomme av ideer.

Kommentar

Det er anledning til en dobbelmarkering. Så nå skal det feires «trio heile dagar til ende».

Men det er ingen selvfølge at Kristian Birkeland i dag får den oppmerksomhet og plass i vitenskapshistorien han fortjener. Vi hørte nok om ham i skolen, men da som Hydro-grunnleggeren, Sam Eydes partner. På mange måter var han glemt, inntil Norges Bank satte hans portrett på 200-seddelen i 1994. For noen dager siden kom en ny 200-seddel der Birkeland er erstattet av en torsk. I seinere tid har flyselskapet Norwegian satt ham på haleroret. Men i vitenskapshistorikeren Per Arne Bjørkums bok «Annerledestenkerne» fra 2003, er han ikke nevnt.

I den grad Birkelands forskning var kjent, var den knyttet til Norsk Hydros kunstgjødsel. I dag er det langt mer naturlig å tenke på Birkeland i forbindelse med nordlysforskning og romforskning. Atmosfæren er blitt et forskningsfelt av rang, og flere forskningsmiljøer i Oslo, Bergen, Tromsø og på Svalbard bygger på Birkelands teorier og oppdagelser. På Andøya skytes det opp raketter for å skaffe kunnskaper om hvordan sola påvirker jordatmosfæren. En rekke satellitter svever rundt jorda og gjør tilsvarende observasjoner. Det skaper grunnlag for norsk forskningsinnsats sammen med store internasjonale forskningsmiljøer.

Den som utrettelig har arbeidet for å gjøre Birkelands livsverk kjent, er fysikkprofessor Alv Egeland. Siden 1987 har han, sammen med entusiastiske fagfeller, arrangert Birkeland-forelesningene i Det Norske Videnskaps-Akademi, tidvis kombinert med seminarer. Slik har arrangørene fått de fremste romforskere og fysikere i vår tid til Oslo. Det har inspirert både teoretisk og praktisk romforskning og astrofysikk i Norge.

Kristian Birkeland var en typisk nerd, som fant på mye rart. Alv Egeland forteller at han allerede i skoletida skaffet seg en stor magnet som han laget spillopper med. Som veletablert forsker var han rastløs og kastet seg over et sant virvar av utfordringer. Han har rundt 60 patenter, f. eks. på kaviar, margarin og hvalolje. Han balet med atomenergi og ville bruker røntgenstråler til noe fornuftig.

Han gikk egne veier og fant nye. Han brøt med den allmenne oppfatning på mange områder, og var en «annerledestenker». Som for de fleste slike i vitenskapshistorien, ble han møtt av mye motstand også faglig. Særlig var britiske forskere skeptiske til mange av Birkelands teorier om atmosfæren, og først på 1970-tallet måtte en av hans skarpeste kritikere, professor Sydney Chapman, beklage sin tidligere latterliggjøring av Birkeland og gi ham rett om nordlys og magnetiske stormer i atmosfæren. Årets Birkeland-forelesning skal holdes av den britiske romforskeren David Southwood, som nå vil hylle Birkeland på linje med de fremste forskere i verden.

Professor Alv Egeland har selv et jubileum i år: Han var pådriver da 100-årsjubileet for Birkelands fødsel ble arrangert for 50 år siden. Siden har han skrevet flere bøker om Birkeland, og en ny er ventet. Årets jubileum er derfor også en passende anledning til å hylle Norges fremste Birkeland-entusiast.

Det er Egeland som har greid å finne ut av tåken som har innhyllet omstendighetene rundt Birkelands død i Tokyo den 15. juni 1917. Hendelsen er oppsummert i boka «Kristian Birkeland, The first Space Scientist». Våren 1917 hadde Birkeland reist fra Kairo i Egypt der han hadde studert et astronomisk fenomen. På grunn av krigen i Europa, besluttet han å legge hjemreisen om Japan.

Mye tyder på at han var i mental ubalanse, og han brukte mye medisiner for å holde hodet i orden. Disse medisinene tok hardt på hjertet, og Egelands konklusjon er at Birkeland døde av hjerteslag. Det er også i samsvar med dødsattesten. Men om døden kom som følge av eget ønske, eller om det skjedde ved et uhell, for eksempel på grunn av overdose av medikamenter, er ikke lett å avgjøre. Ifølge Egeland er det mest sannsynlig at det skjedde som følge av et uhell. Blant annet hadde han kjøpt inn ny garderobe i Tokyo, og dessuten en rekke skulpturer. Det tydet på at han hadde intensjon om å komme tilbake til Norge og fortsette sitt epokegjørende forskningsarbeid. Det ble det altså intet av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook