MILJØTEMATIKK: I Nygårdhaugs nyeste roman, «Klokkemakeren», begynner mystiske ting å skje i en liten landsby som har skiftet fra kornproduksjon til storfeavl. - Miljø, storpolitikk og samfunnsspørsmål har opptatt meg gjennom hele forfatterskapet, sier Nygårdshaug.  Foto: Krister Sørbø / Dagbladet
MILJØTEMATIKK: I Nygårdhaugs nyeste roman, «Klokkemakeren», begynner mystiske ting å skje i en liten landsby som har skiftet fra kornproduksjon til storfeavl. - Miljø, storpolitikk og samfunnsspørsmål har opptatt meg gjennom hele forfatterskapet, sier Nygårdshaug. Foto: Krister Sørbø / DagbladetVis mer

For mye erotikk

Menneskets rovdrift på naturen står sentralt i Gert Nygårdshaugs nyeste roman. Han mener norske forfattere er for lite opptatt av de store spørsmålene – og at kvinnene er verst.

Les Dagbladets anmeldelse av «Klokkemakeren»

— Det er en oppfatning blant mange forfattere, spesielt kvinnelige, at romaner må omhandle temaer som kjærlighetsliv, erotikk, traumatiske hendelser i oppveksten eller skilsmisse for å selge. Jeg kaller det bokklubbsyndromet, sier Gert Nygårdshaug til Dagbladet.

Siden Nygårdshaug debuterte med diktsamlingen «Impulser» i 1966, har han rukket å gi utet trettitalls titler i forskjellige sjangrer. Mest kjent er han for den samfunnskritiske «Mengele Zoo» fra 1989, som norske lesere i 2007 kåret til tidenes beste norske roman.

Til uka kommer forfatterens nye roman, «Klokkemakeren».

I typisk Nygårdshaug-ånd har også «Klokkemakeren» sterke undertoner av samfunnskritikk, spesielt med tanke på imperialisme og jordas stadig økende miljøproblemer.

—Miljø, storpolitikk og samfunnsspørsmål har opptatt meg gjennom hele forfatterskapet mitt, sier Nygårdshaug.

Fraværende
Den populære forfatteren er ikke spesielt imponert over den norske forfatterstandens behandling av disse store spørsmålene, og dens evne til å bevege seg utenfor sin egen privatsfære.

Spesielt på kvinnesiden mener han det er for få forfattere med tro på at bøker kan påvirke og forandre verden.

—Det er en misforstått oppfatning i markedet at bare kvinner mellom 30 og 50 år leser bøker. Det stemmer ikke. Jeg trodde det ikke engang selv, men «Mengele Zoo» har solgt langt over hundre tusen. Romanen er blitt enormt populær blant lesere i alle aldrer og begge kjønn, sier Nygårdshaug, som understreker at han overhodet ikke har et negativt kvinnesyn.

Han nevner Jan Kjærstad, Torgrim Eggen og Erlend Loe blant forfatterne som tør å tenke stort.

—Selv om Loe har en naiv skrivemåte, har bøkene krasse undertekster. På det området glimrer kvinnelige forfattere med sitt fravær. Etter Bergljot Hobæk Haff kan jeg ikke se noen kvinner som skriver om de store spørsmålene. Jeg savner en kvinnelig lyriker som kan skrive dikt som Triztan Vindtorn, sier han.

Tida opphører
I «Klokkemakeren» tar Nygårdshaug leseren med til et ikke-navngitt sted i en ikke-spesifisert tid. Befolkningen har begynt med storfeoppdrett i stedet for å dyrke korn. Men når kornåkrene forsvinner begynner merkelige ting å skje med omgivelsene.

Og i den lille landsbyen slutter plutselig tida å være en fast størrelse. I stedet oppleves den individuelt for hver enkelt person.

—Jeg ble tullete i hodet av å tenke ut sånne paradokser, sier Nygårdshaug spøkefullt.

Forfatteren er kjent for å mislike skriveprosessen i arbeidet med en roman, og heller foretrekke researcharbeidet.

—Men skrivingen av «Klokkemakeren» har vært en overraskende artig prosess, forteller Nygårdshaug.

—Det var utrolig moro å tenke ut spesielle situasjoner, som når kona spiser frokost om morgenen samtidig som hun ser sin egen mann lage middag til seg selv to dager seinere, sier han.

Maks to barn
Selv om miljø og klima står sentralt i «Klokkemakeren», er ikke problematikken korn versus kjøttproduksjon tilfeldig. Nygårdshaug mener overbefolkning er samfunnets største klimatrussel.

—Det er rart at ingen reiser spørsmål om fødselsbegrensning. I vår del av verden kunne vi begrenset oss til to barn, og ikke utbetalt barnetrygd for mer enn to barn, sier han.