For mye Knopfler

Det har tatt sju år å spille inn «All The Roadrunning». Det virker ikke sånn.

CD: Grunnen til det lange tidsspennet er selvfølgelig at både Mark Knopfler og Emmylou Harris har mer enn nok å gjøre fra før. Men det er umulig å høre akkurat det, og det meste av arbeidet ble da også gjort i løpet av ei uke i 2005. Mark Knopfler har aldri lagt skjul på at han innerst inne er en countrymann. I et slags friminutt fra et falmende Dire Straits fikk han utløp for det blant annet med gruppa Notting Hillbillies, som ga ut et album i 1990. Samme år kom en fin countryplate med gitarkollega Chet Atkins.

Sjangerens beste

«All The Roadrunning» er riktignok mer pop enn country, men Knopfler har fått med seg sjangerens aller beste stemme. Emmylou Harris kan få hvilken som helst låt - og artist - til å skinne, hun er årsaken til at denne plata hever seg over det middelmådige. Hun har dessuten skrevet albumets beste låt, «Belle Starr» , der hun også tar føringen vokalt. Singelen «This Is Us» og irskinspirerte «Red Staggerwing» er ellers de låtene som utnytter duettformatet best, mens «Right Now» høres ut som en dårlig Dire Straits-låt.Emmy har skrevet ett spor til, sammen med Kimmie Rhodes, mens Knopfler står for resten.

Knopfler-sound

Knopfler har også produsert, og bruker mange av sine faste musikere. Det er hans sound. Derfor låter dette mer som et Knopfler-album med Emmy som gjestevokalist, enn et duettalbum. Med et par unntak, der hun leder an, blir det mest på Knopflers premisser. Og da veit vi etter hvert at det blir pent og pyntelig og stemningsfullt , uten de store utfordringene. Han har en lugn stemme, gitarspillet er flott, men kontrollert og låtene enkle og tidvis småkjedelige. Siden de kommer til å mikse inn andre duetter fra egne og andres album når de reiser på turné, kan det likevel bli en meget hyggelig aften i Oslo Spektrum 31. mai.