HAR LÆRT: «Det norske folk tok lærdom av forbudstida mot alkohol, og har siden folkeavstemningen i 1926 favorisert statlig regulering av rusmiddelet», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde: Aleksander Nordahl
HAR LÆRT: «Det norske folk tok lærdom av forbudstida mot alkohol, og har siden folkeavstemningen i 1926 favorisert statlig regulering av rusmiddelet», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde: Aleksander NordahlVis mer

Forbudspolitikken er primitiv

Stadig flere stortingspolitikere foreslår legalisering, og stadig flere land mykner opp rusmiddelforbudet.

I et tilsvar til Minervas redaktør Nils August Andresen, skriver ledelsen i Actis. (tidl. Avholdsfolkets Landsråd) 9. desember at legalisering er uforenlig med den norske folkeviljen og at det undergraver fundamentet for den ansvarlige ruspolitikken.

Men det norske folk tok lærdom av forbudstida mot alkohol, og har siden folkeavstemningen i 1926 favorisert statlig regulering av rusmiddelet.

Det er god grunn til å være prinsipiell. Uavhengig av om majoriteten eller minoriteter bruker rusmidlene. Det eksisterer mange bevis på at rusmiddelforbud skaper utilsiktede konsekvenser som langt overgår den skade de enkelte rusmidler kan påføre mennesker og samfunn.

Det er konsekvensene av de gjeldende rusmiddelforbud som har fått Global Commission on Drugs, med sitt spekter av internasjonalt framstående aktører, til å levere en rapport til FN der det anbefales umiddelbar stans i krigen mot narkotika.

Stadig flere stortingspolitikere foreslår legalisering, og stadig flere land mykner opp rusmiddelforbudet. Norge har dessuten nedkriminalisert narkotika gradvis siden 80-tallet, og innført stadig flere hjelpetiltak overfor aktive brukere, uten protester fra folk utenfor Actis.

Actis hevder ingen rusavhengig eller pårørende skal oppleve at samfunnet har gitt opp deres kamp, som argumentasjon mot legalisering. Tar man resonnementet på alvor, betyr det implisitt at alle alkoholikere og deres pårørende er gitt opp, mens myndighetene derimot ivaretar de narkomane. Actis må nødvendigvis vite bedre.

DET SOM VIRKER: «Innsatsen som kan dokumentere god effekt, er inkluderende tiltak med sosialfaglige- og helsefaglige virkemidler. Den står i kontrast til kriminaliseringen,» skriver Arild Knutsen. Foto: Scanpix Vis mer

Det norske folk vil mest sannsynlig se statlig regulering som et godt alternativ til totalforbud dersom det foretas en ordentlig spørreundersøkelse. Actis referer til en egen undersøkelse, der 88 prosent støtter forbudet.

Det kommer nok an på hvordan man spør. Jeg diskuterte legalisering med Arne Johannessen, styreleder i Actis, på NRK Morgennytt i november. Der avfeide han mine politiske innspill med at de færreste foreldre ønsker «meir lovleg dop».

Hadde noen spurt meg som ønsker legalisering om jeg ønsker mer lovlig dop, hadde jeg også svart nei.

I dag er det fri flyt av stoffer. Salgsteknikkene og entusiasmen går pyramidesalg en høy gang. Stoffene selges døgnet rundt, uten aldersgrenser og andre restriksjoner vi vet ville virket etter hensikten.

Innsatsen som kan dokumentere god effekt, er inkluderende tiltak med sosialfaglige- og helsefaglige virkemidler. Den står i kontrast til kriminaliseringen, som stadig flere gjør opprør mot, ettersom den er uforenlig også med den norske folkeviljen.