BEKYMRINGSFULLT: Det er bekymringsfullt at NIBIO, som et statlig finansiert forskningsinstitutt, fremmer udokumenterte påstander for å fremme eget teknologisyn og som trekker tråder til terrorisme, skriver artikkelforfatteren. Her: En genetisk modfisert mais.
BEKYMRINGSFULLT: Det er bekymringsfullt at NIBIO, som et statlig finansiert forskningsinstitutt, fremmer udokumenterte påstander for å fremme eget teknologisyn og som trekker tråder til terrorisme, skriver artikkelforfatteren. Her: En genetisk modfisert mais.Vis mer

Debatt: GenØk og GMO

Forskningsinstitutt fremmer udokumenterte påstander om GenØk og GMO

Det er bekymringsfullt.

Meninger

I Dagbladet den 24. oktober skriver forskningssjef Carl Gunnar Fossdal ved NIBIO at Norge er et land av «GMO-talibaner» som undergraver vitenskapelig ervervet kunnskap og erkjennelse.

GenØk ønsker en GMO-debatt som som er åpen, nyansert og basert på fakta. Det er derfor bekymringsfullt at NIBIO, som et statlig finansiert forskningsinstitutt, fremmer udokumenterte påstander for å fremme eget teknologisyn og som trekker tråder til terrorisme.

Fossdal viser til at GenØk unnlater å diskutere at bioteknologiloven hindrer økonomisk utvikling av GMO planter i Norge.

Nå er det slik at det ikke er bioteknologiloven, men genteknologiloven som regulerer bruk av GMO i Norge. Denne loven krever at det gjøres en vurdering av helse- og miljørisiko, samfunnsnytte, bærekraft og etikk før godkjenning av en GMO.

GenØk bidrar med forskning til alle kriteriene, og har flere prosjekt som fokuserer på samfunnsnytte og bærekraftig utvikling, eksempler er GM potet og agri/cultures prosjektene.

Genøk er ikke involvert i beslutninger om finansiering av forskning på GMO-utvikling - en finansiering som NIBIO hevder de ikke får tilstrekkelig av.

GenØk er heller ikke involvert i beslutninger om godkjenning på kommersiell bruk av GMO i Norge. Dette er det regjeringen som gjør.

Miljødirektoratet koordinerer behandling av søknader og leverer anbefalingen til Klima- og miljødepartementet. Miljødirektorat mottar helse- og miljørisikovurderingen fra Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mens Bioteknologirådet bidrar med uttalelser. GenØk er i den sammenhengen kun en høringsinstans på samme måte som NIBIO er.

NIBIO hevder at det er vitenskapelig konsensus om at alle GMO er trygge. Det er ikke vitenskapelig konsensus om at alle GMOer nødvendigvis er trygge. Det er derfor pålagt i norsk lov og i mange andre land at hver enkelt GMO skal individuelt risikovurderes.

En spesifikk GMO som har gjennomgått risikovurderinger, som Genøk og NIBIO har bidratt til, kan etter en helhetlig vurdering oppfattes som like trygg som tilsvarende konvensjonelle produkter.

Et flertall av land i verden støtter et FN-dokument som tydeliggjør at hver GMO må risikovurderes for trygg anvendelse (Cartagena-protokollen). Vi velger å tro at NIBIO også bidrar konstruktivt til risikovurderinger innen rammen av denne protokollen.

Ved GenØk er det 27 ansatte inkludert PhD og masterstudenter, og det publiseres ca. 20 artikler i vitenskapelige tidsskrifter hvert år, samt rapporter, kronikker og svar på høringer om godkjenning av GMO.

I Norge utlyses forskningsmidler fra ulike kilder, hvor Norges forskningsråd er størst. GenØk konkurrerer på likefot med alle andre forskere om midler. Det er et trangt nåløye å komme igjennom og kvaliteten vurderes av eksterne forskere.

Dette kvalitetssikringssystemet er det som er gjeldende internasjonalt. Det vil si at søkerne på forskningsmidler og forfatterne av artikler ikke bedømmes ut fra navn eller ståsted, men fra selve arbeidet, som også gjennomgås nøye av andre forskere som jobber innen samme fagfelt.

Er kvaliteten god nok, så blir resultater publiserte. Og det er søknadskvalitet og sannsynlig evne til å gjennomføre forskningen som avgjør hvem som får sine prosjekt finansiert, ikke den ene institusjonens påstander om andre institusjoner.

Samfunnsnytte og bærekraft er viktige aspekter ved vurdering av en GMO. I den sammenhengen er det formålstjenlig å vurdere hver enkelt GMO fra sak til sak og basert på formål.

Samfunnsnytte og bærekraft trenger også å være basert på fakta og krever en åpen samfunnsdebatt - hvor også NIBIO har de samme muligheter som andre samfunnsaktører. Tar de denne rollen?

Genteknologiens plass i det norske landbruket er det nok mange som vil mene noe om. Det handler om flere muligheter for målrettet avl, og nye måter for å løse samfunns- og miljøutfordringer.

Det er derfor synd at Heggdal i sin kritikk av GenØk i Dagbladet 11. oktober og Fossdals innlegg den 24. oktober fremstår som unyanserte frustrasjoner fokusert mot en navngitt institusjon.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook