LITE IGJEN: «Få av forslagene til Stoltenberg-utvalget overlevde prosessen fram til stortingsmeldingen forelå», skriver kronikkforfatteren, som anbefaler å løfte dem fram igjen. Thorvald Stoltenberg (t.h.) presenterte utvalgets anbefalinger til daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i juni 2010. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
LITE IGJEN: «Få av forslagene til Stoltenberg-utvalget overlevde prosessen fram til stortingsmeldingen forelå», skriver kronikkforfatteren, som anbefaler å løfte dem fram igjen. Thorvald Stoltenberg (t.h.) presenterte utvalgets anbefalinger til daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i juni 2010. Foto: Stian Lysberg Solum / ScanpixVis mer

Forslag om heroinassistert rehabilitering inn til siste veksling

Spørsmålet om utdeling av heroin fortjener bredde i nasjonalforsamlingen. Ikke å bli diktert av Arbeiderpartiets stortingsgruppes flertall alene.

Daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen vakte oppsikt 1. desember 2008 da han åpnet for å diskutere utdeling av heroin. Dagbladet hadde på forhånd løftet fram elendighetstilstandene til langtkomne stoffbrukere og konfrontert Hanssen direkte med spørsmål om han kan fortsette i det samme sporet.

Hanssen tok Dagbladets oppfordring og innledet med utspillet, for å skape politisk handlingsrom til å vurdere alle forslag likeverdig. Deretter sprøytet han flere titalls ferske millioner inn i rusomsorgen og nedsatte Stoltenberg-utvalget, for en fullstendig gjennomgang, av kompetente samfunnspersoner med ulike ståsteder i narkotikapolitikken.

«Det er ikke en slik debatt vi trenger. Det er en fallitterklæring, et signal om å gi mennesker opp!» Slik lød motreaksjonene i et forsøk på å snevre igjen debatten innledningsvis. Det var åpenbart vanskelig for mange å ta til seg forslaget om utdeling av heroin. Men hvorfor det?

Ikke fordi evalueringsrapportene fra andre land var få eller negative. Ikke fordi det var dyrt og lite hensiktsmessig. Ikke fordi de var motstandere av medisiner til heroinavhengige som sådan. Nei, motstanden skyldtes alene at heroinutdeling framstår som det ytterste eksempel på at nulltoleransen har spilt fallitt.

Heroinutdelingen foregår under strenge rammer på klinikker der avhengige inntar medisinen under oppsyn, likevel illustrerer tilbudet at rusen ikke representerer problemet i seg selv. Egentlig er det en selvfølge, med tanke på de komplekse tilstander tungt belastede heroinavhengige oftest befinner seg i.

Når total rusfrihet ikke lenger er målet, er livredding det. Sammen med skadereduksjon og økt verdighet i livene til de det gjelder, og til deres pårørende. Dette åpner for praktisering av verdier som toleranse, respekt og likeverd, hvilket står i grell kontrast til den overordnede narkotikapolitikken. Kriminaliseringen.

Årsaken til medieoppmerksomheten i 2008 var økt fortvilelse over at myndighetene lar det går en grense for hvor langt de kan gå i å hjelpe mennesker med rusmiddelproblemer. Uavhengig av hvilke elendighetstilstander de befinner seg i.

Diskusjonen gikk varmt. De to foregående helseministere reiste hver sin gang for å besøke heroinklinikkene og lese rapportene. Deretter uttrykte de begge støtte til forslaget. Forrige helseminister snudde fra å være uttalt motstander til å være uttalt tilhenger av heroinutdeling, på bakgrunn av dette.

Arild Knutsen. Vis mer

Men så skulle stortingsmeldingen skrives ferdig og da det ble avdekket at flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe var imot forslaget, så ble dette styrende for resultatet i stortingsmeldingen.

Forslaget om utdeling av heroin la grunnlaget for den politiske prosessen som stortingsmeldingen avslutter. Og ble slik symbolet på en ny narkotikapolitisk retning. En human og evidensbasert.

EUs narkotikabyrå anbefaler sine medlemsland å forsøke, på bakgrunn av rapporter fra medlemsland som alt har begynt. Nettopp de rapportene som norske fagfolk ikke anså som gode nok til en gang å forsøke. I Danmark kaller helsemyndighetene tilbudet om heroinassistert rehabilitering for en suksess, etter to års forsøk med fem klinikker.

Denne uka starter Stortingets Helse- og sosialkomité arbeidet med stortingsmeldingen. Få av forslagene til Stoltenberg-utvalget overlevde prosessen fram til stortingsmeldingen forelå. Verken de enstemmige forslagene om avkriminalisering og statlig mottaks- og oppfølgingssentre, eller dette kontroversielle flertallsforslaget til Stoltenberg-utvalget om heroinassistert rehabilitering.

Følg oss på Twitter

Jeg anbefaler komiteen å løfte fram forslagene igjen, den gjeldende rusmeldingen har vært førende for ruspolitikken i femten år. Slike valg fortjener bredde i nasjonalforsamlingen. Ikke å bli diktert av Arbeiderpartiets stortingsgruppes flertall alene.