NYTT OG GRATIS: Store Norske Leksikon ble idag lansert i ny, gratis nettutgave der brukerne også kan bidra. Statsministeren har for anledningen skrevet om vaksinering. Men med sine svakheter er Wikipedia fremedeles det beste klart nettleksikonet, mener DB.nos anmelder.
NYTT OG GRATIS: Store Norske Leksikon ble idag lansert i ny, gratis nettutgave der brukerne også kan bidra. Statsministeren har for anledningen skrevet om vaksinering. Men med sine svakheter er Wikipedia fremedeles det beste klart nettleksikonet, mener DB.nos anmelder.Vis mer

Første runde i leksikonkampen til Wikipedia

Hvor er lenkene, Store Norske?

(Dagbladet.no): I dag ble den nye utgaven av «nasjonalleksikonet» Store Norske Leksikon lansert.

Slipper nettbrukerne nesten helt inn, skrev jeg da planene for en relansering i ny, gratis og annonsefinansiert nettutgave med delvis brukerskapt innhold ble annonsert i fjor.

Planene var et helt nødvendig svar på tre utfordringer: Papirleksikonets langsomme død, det brukerskapte nettleksikonet Wikipedias enorme suksess,  og Store Norskes mislykkede forsøk på å ta betalt for innholdet sitt på nett.

SVARET KOMMER i form av en slags hybridmodell. Oppslagsverket skal fortsatt styres av en sentral redaksjon og håndplukkede fagredaktører, men brukerne kan foreslå endringer i de autoriserte artiklene, og selv skrive nye artikler på emner som mangler. Av brukerskrevne artikler på nye emner er det kun de som får «godkjentstempel» av fagredaktøren som kommer inn i den indre sirkel og havner «over streken» i et søkeresultat. Alt er synlig, men noe mer enn annet. Brukere som bidrar får også sin egen profilside, i likhet med fagredaktørene.


Slik skal Store Norske forsøke å kombinere det sentralt redigerte, faglig kvalitetssikrede oppslagsverket med et visst nivå av brukerdeltakelse.


Det er grunn til å gratulere med et stort skritt framover, og selv om det først er over tid det vil vise seg om brukerne liker og bidrar i tilstrekkelig grad til SNLs hybridmodell, har jeg brukt noen formiddagstimer på en første sammenlikning med markedslederen Wikipedia.

Med forbehold om at tjenesten er nylansert og at fagredaktørene har hatt kort tid på seg:  Hvordan klarer SNL seg mot konkurrenten på kvalitet, aktualitet, brukerdeltakelse, nettsentrisk tenking og brukervennlighet?

Allerede på de to oppslagsverkenes førstesider ser man store forskjeller i tenkemåten. Mens Wikipedia-forsiden er informasjonstung og tekstbasert, preges SNL-forsiden av at det er satt av svært mye plass til logofelt, relativt uinteressante illustrasjonsbilder og tre bannerannonser. Lenker til mest leste, mest søkte og sist kommenterte artikler trekker derimot opp. Førsteinntrykket er likevel at Wikipedia-forsiden virker vesentlig mer nettsentrisk.

Å REGISTRERE SEG som bruker, og dermed kunne foreslå endringer i artikler eller skrive nye til godkjenning, er relativt enkelt på SNL. Lenker for å opprette artikler og foreslå endringer er også lett tilgjengelig på artikkelnivå.

Spørsmålet er om leksikonet evner å tiltrekke seg et stort nok antall slike bidragsytere til at det kan konkurrere med Wikipedia i aktualitet, bredde og dybde.

I neste omgang er spørsmålet om Store Norske er nettsentrisk og dynamisk nok til å tilfredsstille stadig mer kresne og sofistikerte nettbrukere. Troverdigheten og kvalitetskontrollen som ligger i Store Norskes modell kan være et viktig konkurransefortrinn - men bare hvis selve tjenesten er god nok.

Basert på en rask sammenlikning av et tilfeldig utvalg artikler i de to nettleksikonene nå i formiddag, må det være lov å si at veien fram fortsatt er lang for Store Norske Leksikon.

Jeg har sett på et utvalg artikler i SNL, og sammenliknet med tilsvarende artikler i den norske bokmålsutgaven og den engelskspråklige utgaven av Wikipedia. Å sammenlikne med begge Wikipedia-utgavene mener jeg er relevant fordi det er grunn til å anta at svært mange norske nettbrukere benytter Wikipedia-utgavene om hverandre. SNL konkurrerer mot en verden av wikipedianere, ikke bare mot de norske.

ARTIKLENE JEG HAR VALGT å sammenlikne er en blanding av høyaktuelle emner, mer tidløse, noen svært smale og noen spesifikt norske. Utvalget er tilfeldig, og ikke nødvendigvis representativt. Men utvalget gir et nesten entydig inntrykk:

SNL får ingen flying start med artikkelen om Joint Strike Fighter (JSF). Den er skrevet av romfartsekspert Erik Tandberg, og sammenliknet med den norske og den engelske Wikipedia-artikkelen faller den gjennom på flere punkter. Den mangler bilder, den har bare to krysslenker til andre artikler mot flere titalls i Wikipedia-artiklene, og den mangler helt kildehenvisninger og referanser. En trøst kan det muligens være at ingen av de tre artiklene nevner at Norge har valgt JSF, eller har fått med seg dagens krisenyheter om JSF-prosjektet.

HELLER IKKE på et brennaktuelt tema som The Pirate Bay klarer SNL seg særlig bra. Leksikonet har faktisk ingen artikkel om verdens største og mest omtalte torrentside (eller for den saks skyld om bittorrent-teknologien som sådan), i disse dager høyaktuelt på grunn av rettsaken i Stockholm. Bokmåls-Wikipedia har en artikkel om tjenesten, men ikke en egen om rettsaken. Det har derimot den engelskspråklige utgaven.

Knut Hamsun har SNL selvsagt en artikkel om, eller rettere sagt en lang rekke. Men selv om summen av alle artiklene skulle være god, blir det for vanskelig for brukeren når det ikke lenkes fram og tilbake mellom artiklene.

Hovedartikkelen mangler dessuten (igjen) elementære ting som illustrasjoner, eksterne lenker til andre kilder, og oversikt over referanser/kilder. Igjen slår både bokmålsartikkelen og den engelskspråklige til Wikipedia den nyåpnede norske konkurrenten ned i støvlene.

DET SAMME INNTRYKKET får jeg på så forskjellige emner som Saab, spisskummen og internett. På sistenevnte blir det spesielt slående at et oppslagsverk som har satt seg fore å konkurrere mot internettfenomenet Wikipedia, byr på en relativt kort artikkel som inneholder fire lenker og null kildehenvisninger.

Wikipediaartiklene om samme emne er lange, grundige og inneholder et stort antall lenker. Spesielt den engelskspråklige imponerer med et enormt antall lenker, hvorav mange til noter, kilder og referanser.

Et moderne nettleksikon er ikke bare en kunnskapkilde, men også et utgangspunkt for videre kunnskaptilegning og fordypning gjennom lenking til andre kilder på nettet. Her svikter Store Norske.

Savnet av flere lenker internt i oppslagsverket og til eksterne kilder, samt hyperlenkede referanser og noter, er leksikonets mest påtakelige svakhet. Her er nettets muligheter rett og slett ikke utnyttet godt nok - og er det noe Wikipedia behersker, så er det nettopp dette.

Bare på den siste av mine testartikler tar SNL en liten poengseier: Artikkelen om hijab har, i motsetning til den tynne artikkelen i bokmåls-Wikipedia, fått med seg den siste tidas hijabdebatt i Norge.

HOVEDFORSKJELLEN
mellom Wikipedia og Store Norske Leksikon i relansert utgave er at det ene er helt og holdent basert på at brukerne skaper innholdet, mens det andre lar brukere bidra - på visse villkår.

Det ene er et kollektivt kunnskapsprosjekt og et kulturelt eksperiment, det andre er en mer konservativ hybrid; et kommersielt kunnskapsprodukt med en kollektiv komponent.

Bruken av fagredaktører som garantister for et etterrettelig og kvalitetssikret innhold styrker nok Store Norske Leksikon i manges øyne - ikke minst blant dem med skepsis til ideen om sosiale medier og brukerskapt innhold.

Også for oss andre er det mye å glede seg over ved den nye utgaven av Store Norske Leksikon. På viktige felt har man tatt syvmilsskritt i riktig retning. Med 300 000 artikler, ti bind med innhold fra Norsk biografisk leksikon og fem fra Norsk medisinsk leksikon, har man en solid innholdsbase å bygge videre på.

MEN som Store Norske Leksikon erfarte så smertelig med sin første satsing: Det er nettbrukerne som bestemmer hvilket oppslagsverk som blir det førende på nettet i Norge.

Kulturminister Trond Giske kaller SNL «en nasjonal kulturinstitusjon». Men det er ikke gitt at nettbrukerne vil gi det relanserte oppslagsverket en slik posisjon. Per idag er Wikipedia, med sine svakheter, fremdeles det klart beste nettleksikonet. Men det er selvsagt alt for tidlig å trekke bastante konklusjoner om hvem som i lengden vil gå seirende ut av leksikonkampen i Norge. Store Norske Leksikon må få tid på seg.

Men en ting er det mulig å slå fast allerede nå: Det ville være sensasjonelt om et norsk leksikon skulle lykkes med det knapt noen andre har klart: Å slå Wikipedia og en verden av wikipedianere på hjemmebane.

Forfatter Eirik Newth har blogget om lanseringen i dag, og om sine førsteinntrykk.

Følg Jan Omdahl på Twitter: @janomdahl