Fortsatt en raring

Junipoeten vil ikke la masken falle. Han er årets junipoet med et kortdikt.

«Enda en raring» er et julibarn født i 1944, og har således nylig fylt 60. Han vil fremdeles hete bare det, enda en raring, så de som vil kjenne navnet hans forblir utilfredsstilte.

Han ble månedens poet i august i fjor.

- Hva har skjedd med skrivinga di siden sist?

- Jeg har fortsatt skrivinga som en uforpliktende glede. Jeg skriver også litt utenom Diktkammeret, noe som jeg foreløpig holder tett for brystet.

Han håper Diktkammeret kan bestå som det er.

- Jeg skjønner jo at det meste dreier seg om økonomi, og skulle det dra seg til med mørke skyer over nettstedet så er jeg ikke fremmed for å foreslå en årlig kontigent fra oss som bruker det. Dette sagt med risiko for å bli spikra på veggen, men jeg sier det nå likevel.

Sort gull

Oikos logos er gresk for økologi, og dette er enda en rarings tanker om inspirasjonen bak diktet:

Da jeg skrev det lille diktet

tenkte jeg på oljen og gassen vi pumper opp

det sorte gull vi kriger og dreper hverandre for

brenner opp ... og forurenser naturen med

den globale oppvarmingen ...

utroskapen, ubalansen mot naturen,

som vi bare er en liten del av

«eventyret» som ikke bare vi mennesker

skal betale tilbake

Det skar seg gjennom

at naturen legger brutalt fram

sitt eget regnskap uansett hva vi foretar oss.

- Tittelen la jeg på for å vekke nysgjerrighet og i beste fall for at noen skulle slå opp og lese litt om økologi og bli engasjert.

Om selve diktet vil poeten egentlig ikke si så mye:

- Det er jo lite, men har stort rom for leserens egne tanker.

Les diktet

«Oikos logos»

ei hand med olje

veg ei hand med blod

på kvar ei kiste

tre hender jord

Juryens kommentar:

Slik kan poesien skjera gjennom og fortelja om grunnleggjande samanhengar mellom ting som mange har brukt metervis av spalteplass for å få sagt eller for å bortforklara. Det greske ordet «oikos» tyder hushaldning, og er opphav både til orda «økologi» og «økonomi». Diktet set fokus på eit aspekt ved verdshushaldninga som har både med økologi og økonomi å gjera, og det fungerer som ei lita hustavle som minner oss om kva det kostar når kapitalens grådige hender grev til seg olje. Knapt og konsist og med eit tungt innhald som me kjenner vekta av gjennom få og utvalde ord. Ved gjentakinga av vokalen «o» i olje, blod og jord, oppstår det ein rytmisk klang som forsterkar assosiasjonen til ei hustavle.

For juryen,

Helge Torvund

Juryen talte denne gangen Kristian Rishøi, Helge Torvund og Maria Børja.

ANONYM: Enda en raring er fra Skien. Han vil beholde det rare pseudonymet.