ANMELDERRÅD: Fredrik Wandrup, litteraturansvarlig i Dagbladet, gir gir råd til ferske litteraturanmeldere. Foto:  Steinar Buholm/Dagbladet.
ANMELDERRÅD: Fredrik Wandrup, litteraturansvarlig i Dagbladet, gir gir råd til ferske litteraturanmeldere. Foto: Steinar Buholm/Dagbladet.Vis mer

Fredrik Wandrups anmelderskole

Slik blir du en av våre 3000 nye bokanmeldere.

||| Les også:
Vil du bli bokanmelder i Dagbladet?
Velkommen til vår nye boksatsing

Hvordan går man fram for å anmelde en bok? Det fins mange metoder. Men også noen grunngrep. Her er noen tips for den som har lyst til å prøve seg.

Å anmelde bøker er et fag. Men helt utlært blir man aldri. En god bokanmelder har visse grunnforutsetninger, men utvikler seg stadig; med erfaring, kunnskap og praksis.

En anmelder må underveis i lesningen stadig stille seg spørsmål. Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Hvorfor? Og så videre.

I neste omgang er utfordringen å formidle sine inntrykk til leseren. Sin tro, sin tvil og sitt standpunkt: Er dette en god bok? En dårlig bok? Eller noe midt imellom.

Anmeldelsen er aldri uttrykk for en objektiv sannhet. Den er alltid subjektiv. Uansett anmelderens forutsetning, er hun eller han alltid preget av sin smak og sine preferanser. Derfor kan en anmeldelse alltid diskuteres. Det er noe av hensikten med at du, kjære leser, bidrar med dine synspunkter. De kan gjerne være stikk motsatt av oppfatningen til Dagbladets anmelder.

Her er noen enkle huskeregler og spørsmål for den som vil skrive en bokanmeldelse:

Sjanger Hva slags bok er dette? Det er viktig at du tidlig i anmeldelsen forteller hva slags sjanger boka tilhører. Om det dreier seg om skjønnlitteratur eller sakprosa. Om det er en roman, lyrikksamling eller en novellesamling. Eventuelt en biografi, historiebok, debattbok eller pamflett, reiseskildring osv.

Forfatteren Hvem har skrevet boka? Hvis ikke forfatteren er svært godt kjent, bør du skrive hvem forfatteren er, hvor vedkommende kommer fra, hva slags bakgrunn vedkommende har, hvilke bøker forfatteren har bak seg fra før. Da vil du også vise om boka du anmelder er i skrevet forlengelse av forfatterskapet hittil eller om den representerer et brudd, noe helt nytt.

Handling Hva handler boka om? I noen korte setninger bør du fortelle hvem som er bokas hovedperson, hvor handlingen foregår og hva som skjer. Samtidig må du selvsagt ikke fortelle så mye at du tar spenningen fra eventuelle lesere.

Språk Hva slags språklige særpreg har forfatteren? Er språket enkelt eller komplisert. Bruker forfatteren korte eller lange setninger? Kanskje en blanding. Er språket direkte og likefram eller lyrisk og fylt med bilder? Er det originalt og personlig eller fullt av klisjeer og hverdagsligheter? I neste omgang er det viktig å spørre seg om språket er i samsvar med handlingen og dermed tjener det litterære helhetsinntrykket.

Tema Hva handler verket egentlig om? Fins det temaer eller konflikter som kan leses ut av teksten. Er dette temaet i så fall almengyldig, for eksempel avstanden mellom drøm og virkelighet, eller er det snakk om et aktuelt tema, for eksempel forurensning eller finanskrise. Når temaet er fastslått, kan det påpekes om teksten er egnet til å belyse temaet på en bevisstgjørende måte eller om det er så overtydelig at boka slår inn åpne dører. Altså om boka har en såkalt undertekst og at temaet kommer fram mellom linjene, eller om den er irriterende overtydelig.

Intensitet Er boka godt eller dårlig fortalt? Er den langdryg eller kanskje i knappeste laget? De gode bøkene har en ofte en framdrift som gjør at hver eneste setning lokker leserne videre. En slapp tekst har motsatt effekt. En mye brukt formulering er den gode, gamle om at anmelderen ikke «klarte å legge fra seg boka før siste side var snudd». Men betyr det alltid at boka er god? Den kan være spennende, men ikke dermed godt skrevet. Den kan være godt skrevet, men mangle en medrivende handling. De aller beste bøkene er ofte en kombinasjon. Leseren forbløffes både av språket og handlingen.

Konklusjon Hvor god er denne boka? Genial eller mislykket? Det er opp til deg å trekke slutningen. Men den bør argumenteres for. Anmeldelsens troverdighet står og faller med om du har greid å forklare hvorfor du synes boka er god eller dårlig.

Utformingen Det fins bindsterke verk om bokkritikk og anmeldervirksomhet. De punktene som er satt opp ovenfor er ment for avisanmeldelser, som ofte er ganske korte i formen og som først og fremst henvender seg til den som skal lese anmeldelsen, ikke verken til forfatteren eller til en akademisk leserkrets. Anmeldelser i en avis er best når de er tydelige og når fram til avisleserne. Det betyr ikke at det fins noen norm for hvordan en anmeldelse skal formuleres. Bruk ditt eget språk. Skriv slik det faller naturlig for deg. Da blir det ofte best.

Avrunding De aller beste anmeldelsene er skrivestykker som står på sine egne bein enten leseren har tenkt å lese boka som omtales eller ikke. Det fordrer at anmelderen gjennom formidlingen av boka finner et tema å skrive om. Da kan anmeldelsen bli et essay i miniformat, en betraktning, inspirert av boka som er lest. Kanskje stilles et spørsmål helt innledningsvis som får et forsøk på svar i løpet av anmeldelsen. Uansett er det viktig å tenke både på første og siste setning når du skriver en anmeldelse. Den første bør være egnet til å vekke leserens nysgjerrighet, den siste bør på ideelt sett ha en punch som kaster et lys bakover i anmeldelsen. Og som ikke levner tvil om at anmeldelsen er avsluttet.

Så sett i gang og skriv! I redaksjonen gleder vi oss til å høre dine synspunkter. Lykke til!