FORSVARTE OVERGREP: Sist torsdag talte Aung San Suu Kyi til 7000 tilhengere i Singapore. Talen har vakt sterke reaksjoner. Foto: AFP/Scanpix NTB
FORSVARTE OVERGREP: Sist torsdag talte Aung San Suu Kyi til 7000 tilhengere i Singapore. Talen har vakt sterke reaksjoner. Foto: AFP/Scanpix NTBVis mer

Fredsprisvinneren bagatelliserer etnisk rensing, og hennes ikoniske status falmer

.Aung San Suu Kyi går generalenes ærend.

Kommentar

I MANGE ÅR ble Aung San Suu Kyi sett på som selve symbolet på en uredd menneskerettighetsforkjemper, forfulgt og satt i husarrest av generalene i diktaturet Myanmar. Nå har diktaturet delvis falt, og Suu Kyi er utenriksminister, i et land der en muslimsk folkegruppe, rohingyaene, blir forfulgt, torturert og jagd på flukt. Og hva sier så fredsprisvinneren fra 1991 om den saken?

Hun har stort sett vært taus, inntil i forrige uke da hun var på offisielt besøk i Singapore. Der ble hun intervjuet av tv-kanalen CNA og svarte følgende på spørsmålet om situasjonen for rohingyaene i Myanmar:

-Dette er en sak som er hausset opp av det internasjonale samfunnet slik at alt ser verre ut enn det er. Situasjonen er under kontroll.

Sier altså kvinnen som selv ikke hadde vært der hun er i dag uten dette «internasjonale samfunnet». Og hun går enda lenger i en video som nå sirkulerer på sosiale medier.

VIDEOEN viser Suu Kyi som holder tale til en stor forsamling i Singapore, der hun tar opp et brev fra en mann som sier han har vært tilhenger av henne fra ung alder. I brevet spør mannen om hvordan Myanmar skal svare på fabrikerte løgner om folkemord mot rohingyaene.

-Det er det det er; oppspinn, sier fredsprisvinneren og ler høyt. Dette skriver den britiske avisa The Independent.

Flere videoer som også sirkulerer på sosiale medier, forteller imidlertid en annen historie. De viser hvordan rohingyaer blir forfulgt og torturert.

Generalene har fortsatt makta i Myanmar, og Suu Kyi må ta hensyn til det. Men det går ei grense, mener flere menneskerettigetsforkjempere.

IFØLGE MYNDIGHETENE i Myanmar er rohingyaene illegale innvandrere som er kommet fra Bangladesh. De bor i den vestlige Rakhine-provinsen som grenser mot Bangladesh. Her er de blitt trakassert i en årrekke.

1 1978 flyktet 200 000 til Bangladesh. En ny runde med forfølgelser skjedde i 1991 og 1992. Tusener ble igjen drevet på flukt. I 2012 kom det til etniske sammenstøt mellom rohingyaer og den innfødte buddhistiske rakhine-befolkningen som sporer sin historie mer enn fem tusen år tilbake. Regjeringen tok rakhinenes parti.

Mer enn 100 000 rohingyaer flyktet til Bangladesh.

De siste ukene har minst 20 000 flyktet.

Allerede i 1982 ble rohingyaene fratatt sitt statsborgerskap. I 2015 ble deres midlertidige ID-kort annulert, og derfor fikk de blant annet ikke lov å stemme. Demokratiutvikling i Myanmar, ja, men ikke for alle.

Rundt 1,3 millioner mennesker tilhører denne folkegruppa. Rohingyaene blir av menneskerettighetsorganisasjoner sett på som en de mest forfulgte minoriteter i verden. FNs høykommisær for flyktninger, UNHCR, betegner rohingyaene som «venneløse». Og det er akkurat det de er. De har ingen til å tale sin sak, selv om deres representant i London av og til slipper til på tv og i aviser.

REGJERINGEN i Myanmar har opprettet en kommisjon som skal se på situasjonen for rohingyaene i landet. Den ledes av Kofi Annan som ikke har noen lett jobb. Den tidligere generalsekretæren i FN får nemlig ikke lov til å besøke områdene der det er meldt om både massevoldtekter, tortur og brenning av hus.

Egentlig burde Annan fått hjelp av Aung San Suu Kyi. Det får han ikke. I stedet er hennes uttalelser om utenverdenens angivelige påvirkning med på å gjøre situasjonen enda vanskeligere for den tidligere FN-generalsekretæren.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook