Frekk og annerledes gourmet-pizza

Kristoffer Joner imponerer stort som verdens snilleste pizzabud.

FILM: Live\' e\' ein fine plass, insisterer tittelfiguren Egil i «Alt for Egil». Når man er så sterk i troen på det gode, og dessuten har en skytshelgen som Morten Abel, må det jo ordne seg til det beste for vår mann?

Regissør Tore Rygh og manusforfatter Tore Renberg har i alle fall gjort sitt for at Egil-prosjektet skal lykkes. Og innsatsen krones av Kristoffer Joner i tittelrollen. Beskrivelser som «følsom», «naken», «uttrykksfull» virker tappet for mening i møtet med Joners spill i denne filmen; han er rett ut sagt noe av det mest gjennomført dyktige jeg har sett på norsk film. Det er ørsmå detaljer i hans mimikk som uttrykker mer enn en lang dialog.

«Alt for Egil» er en film om ekte vennskap og brorskap, en slags norsk «Rain Man» om det gjensidige avhengighetsforholdet mellom den velfungerende Egil Hjelmeland (Joner) og hans psykisk utviklingshemmede venn Jan-Ove Tofte (Trond Høvik). Egil er pizzabud og Jano klistrer etiketter på fyr-stikkesker på vernet bedrift, men optimisten Egil vil omskolere sin venn. Jano er en kløpper på slalåmski og kan jo alle fakta om Ingemar Stenmarks karriere, så hvorfor skulle han ikke kunne ta sertifikat og levere pizza 24 timer i døgnet?

Filmen tar en dramatisk og original vending idet Egil kolliderer med Anette (Nina Ellen Ødegård) i slalåmbakken. Piloten på redningshelikopteret begynner å synge «We\'re in this together my brother, shoulder by shoulder we\'ll stand», og det er selvfølgelig Morten Abel, Egils musikalske helt. Abel skal gå igjen i hele filmen: som brannmann, dykker osv., som en slags skytshelgen for Egil i vanskelige situasjoner. A t han, og hele ensemblet, plutselig begynner å synge i tilspissede situasjoner, føyer seg faktisk helt organisk inn i denne filmens univers.

Kristoffer Joner synger også, f.eks. når kjæresten ligger i koma, «Uden deg fins der ingen verden å leva i ...». Når både tekst, melodi og filmens musikalske rytmebrudd funker så vidt bra, kan det skyldes duoen Rygh/Renbergs jordnære komposisjoner og Joner/Høvik/Ødegårds ujålete framførelser. Melodisk er det også, og bidrar fint til filmens frekke annerledeshet.

At hele miljøet og alle personene har Stavanger-bakgrunn, gjør «Alt for Egil» til enda et friskt filmpust vestfra.