Frykt og avsky i dukkehjemmet

Matias Faldbakken (32) utfordrer abortloven i sin Ibsen-oppdatering.

- For mig er frihet den højeste og første livsbetingelse, skrev Henrik Ibsen i 1882.

Matias Faldbakken pirker i sitatet og spør: Når krasjer menneskets frihet med menneskets verdi? Han utgir nå boka «Kaldt produkt», en oppdatering av «Et dukkehjem».

- Forestillingen om den individualistiske friheten er problematisk, sier Faldbakken. Som kunstner og forfatter er han opptatt av den anarkistiske, totale friheten.

- Jeg vil gjerne gi den litt motstand.

Dystopi

Faldbakken har tatt utgangspunkt i familiesituasjonen Ibsen har tegnet opp og, som forventet, tøyd og bøyd på den:

- Jeg er talsmann for totalt anarkistisk mayhem på en seng av tradisjonelle familieverdier, oppsummerer han fornøyd.

- Den første ideen som slår en er at Nora må være mann. I vårt samfunn er mannen den nye kjerringa mens dama kjører økonomien. Jeg vet ikke hvor mange menn jeg kjenner som ligger igjen i senga når dama går på jobb. Og Torvald i min bok er en slags trofémann. Han er en semikjendis som virrer rundt og kvitrer, litt sånn som Nora gjør hos Ibsen.

VERDIKRASJ: - Hos Ibsen følger Nora pliktene hun har mot seg selv. Det momentet har jeg skrudd opp volumet på, sier Matias Faldbakken om sin Ibsen-oppdatering. Les anmeldelsen. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

Faldbakken har utelatt de tre barna Ibsen skrev inn i det helmerske hjem. I stedet er Nora være høygravid. Hun gleder seg ikke, og når barnet kommer høres ingen hurrarop.

- Da Ibsen skrev «Et dukkehjem», gikk friheten på bekostning av noe. Nora forlot Torvald, men hun forlot også barna sine. Heller ikke nå er det sosialt akseptert å gå fra barna sine, og i hvert fall ikke for en kvinne. Hva skjer hvis man vil forlate barna sine, at man ser at det å få barn som et feilgrep?, spør Faldbakken.

- Er det lov å avvise barnet sitt om man har lyst? Når er det for seint?

Hykleri

Faldbakken utfordrer grensa mellom det ukrenkelige livet og muligheten til å velge vekk liv.

- Når begynner ukrenkeligheten? Abortgrensa går i dag ved 12 uker. Hvorfor akkurat da? Her er det opplagt at man bare har bestemt seg for et tall. Ideen om en tilfeldig abortgrense rugger litt ved det monolittiske verdibegrepet. Det betyr at det er åpent for forhandlinger, at menneskeverdet har et forbehold. Mennesket er en av matematiske faktorer når politikken utarbeides. Det er alltid en tåke av hykleri rundt verdien på liv, synes Faldbakken.

I boka lanserer han en teori om at kenguruhunnen og menneskehunnen er de eneste som føder uferdige barn; fostere, om du vil. Mens kenguruhunnen oppholder babyen i pungen, må menneskene ta ekstra vare på sitt nyfødte «foster».

- Måten du sier det på, får mennesket virkelig til å høres som et dyr.

- Du får se mer på dyreprogrammer på søndager, sier Faldbakken og ler.

- Folk får flere barn nå enn for ti år siden og virker opptatt av å bygge familie. Er det derfor du vil gå inn i dette tabuet?

- Jeg har absolutt villet utfordre det. Jeg er skeptisk til absolutter. Sånn som Ibsen gjør et forslag offentlig, vil jeg lansere et forslag som ikke er hverdagskost. Og derigjennom peke på en rekke problemstillinger som knytter seg til ideen folk har om frihet.

Rus som fritime

Som i alle bøkene hans, har dop en plass også i «Kaldt produkt».

- Rus er en viktig ingrediens i de flestes liv. Jeg har alltid holdt en finger på det. Det morsomme er hvordan den fritimen fra det vanlige livet er så viktig for folk.

Når Faldbakken sier «morsomt», noe han sier mye, kan det bety haha, eller det kan bety interessant.

- Så å si alle ruser seg, likevel er det knyttet til tabuer og man ruser seg innenfor visse normer. Balansegangen mellom et rasjonelt liv og en tilstand som er justert synes jeg alltid er morsom.

Slarvete skygge

Litteraturen er ikke den kunstformen Faldbakken har størst respekt for. Han har riktig nok fire bøker på samvittigheten, men føler seg ikke «litterær». Like fullt har han en egen litterær stil, en stemme, som har blitt betegnet som både frisk og grisete.

- Har du blitt drøyere med åra?

- Kanskje. Det er jo åtte år siden jeg begynte på «Cocka-Hola Company». Nå synes jeg egentlig den er ganske pyntelig, svarer Faldbakken.

Store deler av «Kaldt produkt» følger «Et dukkehjem» setning for setning.

- Hvordan har du arbeidet med å få fram ditt språk når du samtidig holder deg så tett til Ibsens stykke?

- Språket er langt unna det jeg vanligvis bruker. Ok, det er banning her og litt slarvete, men det har vært et poeng for meg å ikke gå helt amok. Min versjon skal ligge som en slagskygge av Ibsens original.

Ubehag

- Jeg liker humor i kobling med det ubehagelige, sier forfatteren som jobber med tredje og avsluttende roman i sitt «Skandinavisk misantropi»-prosjekt.

«Kaldt produkt» sklir rett inn. Som essaysamlinga «Snort stories» fra i fjor også gjør.

- Det handler om ideen om å devaluere mennesket ved å fokusere på menneskets hat mot mennesket. Jeg føler selv et generelt ubehag. Det bruker jeg for å sette spørsmålstegn ved autoriteten i det udiskutable. Det er en kjepphest jeg har: Å håne og trosse det som utgir seg for å være udiskutabelt.

Han gjør det uten å ta stilling.

- Jeg er ikke tilhenger av ja/nei-svar, sier han - som en slagskygge av salig Ibsens svar på spørsmålet om hvorfor Nora gikk:

- Jeg svarer ei. Mitt kall er kun at spørge.