KJEDELIG: Den sosialistiske litteraturen må gjøres mer «trendy», mener Kinas partitopper som frykter ideologisk forvitring blant barn og unge.
KJEDELIG: Den sosialistiske litteraturen må gjøres mer «trendy», mener Kinas partitopper som frykter ideologisk forvitring blant barn og unge.Vis mer

Frykter ideologisk forgiftning fra vestlige barnebøker

Den må tidlig krøkes som rettroende kineser skal bli.

Kommentar

Kina har lange tradisjoner for å beskytte landet mot vestlig innflytelse. Angsten for mulige skader som vestlige tanker kan komme til påføre unge kinesere, har tiltatt under president Xi Jinping. Den ideologiske kontrollen er skjerpet.

Like før jul holdt Xi en tale der han understreket at universitetene måtte være ideologiske bastioner for kommunistpartiet og sosialismen. Under den årlige Folkekongressen i Beijing som ble avsluttet denne uka, tok undervisningsminister Chen Baosheng opp tråden og oppfordret universitetene til å gjøre ideologiklassene mer «trendy»:

«Vi har sett at oppmerksomhetsnivået i klassene for politisk tenkning og teori ikke er høyt. Folk er der med kroppen men ikke med sinnet ... Kanskje tilnærmingen er utdatert; innpakningen er ikke særlig moderne.»

Chen rettet også en advarende finger mot professorer som «sverter sosialismen i klasserommet». Men allerede for to år siden gikk forgjengeren hans inn for å forby universitetene å bruke utenlandske lærebøker som forfekter vestlige ideer. Det skapte tilløp til panikk i forlagsbransjen.

Nå øker panikken blant forleggere igjen, og med god grunn. Den potensielle ideologiske forgiftningen begynner allerede i førskolestadiet og må stanses. Avisen South China Morning Post har kilder i forlagsbransjen som avslører at det nå er utgått et direktiv fra høyeste sensurmyndighet i Beijing om at det skal settes et tak på antall utenlandske billedbøker for barn.

Fra før er det begrensninger i Kina på hvor mange utenlandske filmer som kan vises hvert år. Det er ikke særkinesisk å regulere kulturimport for å beskytte egne produkter; både i Frankrike og andre europeiske språksamfunn forsøker man å verne seg mot amerikansk kulturdominans. Men i Kina er det angsten for ideologisk påvirkning utenfra som styrer markedet. Ensrettingen, som noen vil kalle hjernevask, er bastant. Men virker den i vår tids digitale univers?

Foreløpig er det ikke offentliggjort hvilke barnebøker som må bort. Vi må anta at det neppe gjelder de kinesiske utgavene av Erlend Loes «Kurt»-bøker eller Anne-Cath Vestlys «Åtte små, to store og en lastebil». Märtha Louises «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», som utkom i Kina i 2014, er kanskje litt mer ideologisk suspekt?

Britene er naturlig nok bekymret over egne eksportvarer som Ole Brumm og Peppa Gris. Sistnevnte har tidligere vært i hardt vær i muslimske land, men er blant bestselgerne hos de svineglade kineserne. Avisen The Guardian lurer på hvordan Pei Pei Zhu kan unngå å bli utropt til folkefiende og foreslår en tilpasset introduksjon:

«Jeg er Peppa Gris. Dette er lillebroren min, George. Dette er mamma Gris. Dette er pappa Gris. Flerpartidemokrati kan ikke gi oss den velstanden og moderniseringen som Kina trenger.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook