Den nye planeten: Utsikten fra den nyoppdagede planeten Proxima b slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjon: M. Kornmesser / ESO / AFP / NTB scanpix
Den nye planeten: Utsikten fra den nyoppdagede planeten Proxima b slik en kunstner ser den for seg. Til høyre for dvergstjernen ser vi også Alfa Centauri A og B, de to andre stjernene i trippelstjernesystemet Alfa Centauri, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjon: M. Kornmesser / ESO / AFP / NTB scanpixVis mer

Debatt: Ny planet

Funn av planet kan redde menneskets framtid

Kan være den største vitenskapelige oppdagelsen i vår tid.

Meninger
Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker. Vis mer
Anne Mette Sannes, science fiction-forfatter og vitenformidler. Foto: Studio Vest. Vis mer

NB: I dagens papiravis står det i overskriften på denne kronikken at «vi må bli intergalaktiske». Det var en feil fra Dagbladets side. Det er «interstellare» kronikkforfatterne mener vi må bli.

Siden 1995 er mer enn 3600 planeter oppdaget utenfor solsystemet. Forskere har lenge forsøkt å finne planeter som ligner vår egen, men de fleste planeter som blir oppdaget er enten enorme gasskjemper eller planeter som befinner seg utenfor beboelig sone slik at de enten er for varme eller for kalde til at livsformer kan eksistere.

Hittil er 44 steinplaneter bekreftet i denne sonen, og den mest sensasjonelle oppdagelsen ble offentliggjort for noen uker siden da det internasjonale Pale Red Dot-prosjektet kunngjorde funnet av den mest jordlignende planeten hittil – planeten Proxima b som går i bane rundt vår aller nærmeste nabostjerne Proxima Centauri.

Vi deltar på internasjonale stjerneskipskonferanser der fremtidens reiser til andre solsystem nå planlegges, og mange forskere påpeker at kun sivilisasjoner som er i stand til å bli interstellare, det vil si reise ut av sitt eget solsystem, vil overleve på lang sikt.

Dramatiske hendelser og oppdagelser de senere årene beviser at menneskene må etablere kolonier ikke bare utenfor jorden, men også i andre solsystem.

Hele menneskeheten, hele vår sivilisasjon og alle våre ressurser er samlet på en liten planet i kosmos: Jorden. Dette gjør oss svært følsomme for dramatiske ytre påvirkninger som for eksempel voldsomme nedslag av asteroider eller kometer. Riktignok er vi i ferd med å få kontroll på asteroider ved hjelp av nyutviklede metoder for å avbøye de som en gang i fremtiden kan komme på kollisjonskurs med jorden, men det er langt vanskeligere å beskytte seg mot kometnedslag.

Også de siste årenes utbrudd av zikaviruset og andre farlige sykdommer viser at nye pandemier på kort varsel kan bli en trussel mot menneskeheten. Kanskje ville vi kunne sikre oss med store kolonier på månen og Mars. Men voldsomme utbrudd på solen, og ikke minst den nylig oppdagede faren for kometstormer, kan ramme alle fremtidige bosettinger i solsystemet.

Den eneste måten å sikre menneskehetens videre eksistens er derfor å lage kolonier på planeter rundt andre stjerner.

Den nyoppdagede planeten går i bane rundt vår nabostjerne Proxima Centauri, 4,2 lysår fra jorden. Stjernen er en rød dvergstjerne, det vil si at den er mye mindre og lettere enn vår egen sol, og skinner så svakt at den ikke kan ses uten teleskop.

Proxima Centauri er en del av trippelstjernesystemet Alfa Centauri, og de to andre sollignende stjernene, Alfa Centauri A og Alfa Centauri B, kan lett kan ses uten kikkert fra sørlige breddegrader.

Av alle planetene som hittil er funnet rundt andre stjerner, er Proxima b den mest jordlignende og den aller nærmeste planeten som noen gang vil bli funnet i beboelig sone. Planeten befinner seg kun syv millioner kilometer fra moderstjernen og bruker 11,2 dager på et omløp, altså er et år på Proxima b langt kortere enn et jordisk år.

Stjernen har imidlertid utbrudd som ligner de vi ser på vår egen sol, men er mye kraftigere og kan forårsake intens stråling. I planetsystemets tidligste faser kan aktiviteten ha vært enda større, men den nyoppdagede planetens atmosfære er trolig beskyttet av et magnetfelt slik som her på jorden.

Proxima b har trolig såkalt bunden rotasjon og har derfor evig dagslys på den ene siden og evig natt på den andre. Eventuelle livsformer må følgelig befinne seg på dagsiden hvor det kan være opptil 30 varmegrader. Både planeten og stjernen er for øvrig nesten eksakt like gamle som vårt eget solsystem, men vil beholde stabile forhold mye lenger enn vårt siden stjernen brenner hydrogenet i kjernen mye saktere. Mens vår sol vil svulme og begynne å sluke planeter slik at solsystemet vil bli ubeboelig allerede om syv milliarder år, vil Proxima Centauri holde det gående i hele fire billioner år.

Selv om 4,2 lysår bare er et steinkast i kosmisk sammenheng, er avstanden ganske formidabel for oss mennesker. Med dagens teknologi og en romferges hastighet ville det tatt hele 160 000 år å komme ut dit. I første omgang vil Proxima b bli undersøkt nærmere med nye teleskoper, blant annet romteleskopet James Web Space Telescope som skytes opp i oktober 2018 og det bakkebaserte gigantteleskopet E-ELT som kommer i drift i 2024.

I tillegg planlegger prosjektet Breakthrough Starshot å sende små, ubemannede sonder som kan gi oss glimt av planeten på nært hold allerede om noen tiår.

Men planeten er også et opplagt reisemål for fremtidens første ferd til et annet solsystem og den eneste beboelige planeten utenfor solsystemet hvor vi noen gang kan foreta en reise tur-retur innenfor et menneskeliv. Man vet hva slags teknologi som skal til for å sende mennesker til Proxima b, og man vet også hvordan denne teknologien skal utvikles slik at den første ferden kan finne sted om rundt 100 til 150 år. Et fremtidig stjerneskip vil kunne forkorte reisetiden til rundt 25 år tur-retur.

Den første ekspedisjonen vil kunne utforske Proxima b og de andre planetene som forskerne antar finnes rundt Proxima Centauri, lete etter mulige livsformer, samt legge grunnlaget for etablering av et brohode.

Men det haster. Dersom menneskene skulle klare å overleve på jorden til tross for de ovennevnte trusler, vil solens utstråling på lang sikt uansett sakte, men sikkert tilta og dermed tvinge våre fjerne etterkommere stadig lenger utover i solsystemet.

Den eneste måten menneskene kan overleve på som art vil som nevnt være enten å bli en interstellar sivilisasjon med etablerte brohoder utenfor solsystemet, eller å bli reddet av eventuelle fremmede sivilisasjoner.

Oppdagelsen av Proxima b er både historisk og sensasjonell – den kan endre vår fremtid og på lang sikt også berge menneskeheten. Trolig vil året 2016 bli omtalt av mennesker i millioner av år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook