DELT: Donald Trump er valgt til president av et mindretall, de som stemte er delt på midten og nesten halvparten lot være å stemme. Foto: NTB Scanpix
DELT: Donald Trump er valgt til president av et mindretall, de som stemte er delt på midten og nesten halvparten lot være å stemme. Foto: NTB ScanpixVis mer

Gammeldagse Amerika

Amerikas Forente Stater trenger sårt politiske reformer, landet mangler egentlige politiske partier og flertallets vilje settes til side.

Kommentar

Valget av Donald Trump til president i USA viser et land, som sett med europeiske øyne, har et veldig gammeldags politisk liv. Valgkampen viste politiske partier som ikke har noen organisk forbindelse til grasrota. Valget viste et politisk regime som ikke uttrykker velgernes vilje når statssjefen utpekes. Feilene og manglene ved de politiske institusjonene og deres virkemåte er tallrike, som mange har påpekt i årevis. Men det er politisk nesten umulig å endre Grunnloven, og gamle sedvaner er nesten like vonde å vende.

DETTE PRIORITERTER HAN: Da den kommende presidenten, Donald Trump, besøkte Det hvite hus dagen etter valget, fikk han spørsmål om hva han vil prioritere først som president. Her er svaret. Video: CNN Vis mer

Hillary Clinton fikk flest stemmer i valget av president i USA, men Donald Trump blir likevel den neste presidenten. Regelen om «én person én stemme» gjelder ikke i valget av president, fordi det egentlig er adskilte valg av valgmenn og -kvinner i hver av delstatene til et kollegium, som så skal velge president. Bare de to delstatene Maine og Nebraska fordeler sine valgmenn og -kvinner etter andel stemmer. I de andre tar vinneren rubb og rake.

Flertallet av stemmene gikk til Hillary Clinton. I skrivende stund har hun fått om lag 400 000 flere stemmer enn Donald Trump, men man er enda ikke ferdig med å telle, så avstanden ventes å øke. Hun har valgt å ikke gjøre noe nummer av denne egentlige seieren. Det kan virke merkelig, fordi hun har tidligere gått inn for å avskaffe det indirekte valget, noe også Trump har gjort.

I november 2000, da hele landet ventet på ny opptelling i Florida, var daværende senator Clinton utvetydig: «Jeg mener sterkt at i et demokrati må vi godta folkets vilje, og for meg betyr det at vi må avskaffe valgmannskollegiet og la folket velge vår president.» Da fikk Al Gore rundt en halv million flere stemmer enn George W. Bush som ble president. Like før valget i 2012 kalte Trump valgmannskollegiet for «ei ulykke for demokratiet». Nå blir han president på samme urettferdige vis.

De opprinnelige grunnene til indirekte valg, gode som dårlige, ligger for lengst på historiens skraphaug. I våre dagers nærmest vitenskapelig anlagte valgkamper får denne valgordninga også andre skadelige følger for demokratiet. Kampen står om de viktige og avgjørende stemmene, ikke de andre. Valgkampen foregår derfor nesten bare i de såkalte «vippestatene», mens «sikre» delstater, hvor den ene eller den andre leder klart, står helt utenfor valgkampen. Det er slett ikke bra for politisk deltakelse og for demokratiet.

Valgdeltakelsen er foreløpig beregnet til 55,6 prosent, altså har nesten halvparten av velgerne ikke deltatt. Velgerne må gjennom mye plunder før de kan bruke stemmeretten. På valgdagen forsøker begge leire å få sine velgere til urnene, men etter valget gjøres det ikke noe for å fjerne hindrene for politisk deltakelse. Tvert imot har noen delstater innført nye hindre for velgerne.

Under valgkampen fikk vi se politiske partier som lever i fortida og virkelig trenger overhaling. Ingen av de to helt dominerende politiske partiene, Republikanerne og Demokratene, er i stand til å følge med i hva slags politiske meninger som rører seg på grasrota, fordi det ikke finnes en organisk forbindelse mellom medlemmene (i den grad de har noe som kan kalles medlemmer) og partienes ledelse (i den grad de har noe som kan kalles en partiledelse). De er ikke politiske partier i europeisk forstand, med medlemmer, lokallag, fylkespartier, landsstyre og en valgt partiledelse.

Derfor fanget ikke Republikanerne opp de konservative understrømmene som Donald Trump utnyttet. Derfor fanget ikke Demokratene opp de sosialistiske understrømmene som Bernie Sanders målbar. Begge deler overrasket i hvert sitt parti. I levende politiske partier fanges nye meninger og politiske endringer opp gjennom medlemmene. Der er det medlemmene som bestemmer politikken og velger ledere. Lederne presses til å være politisk våkne og følge med på hva som rører seg av meninger ute blant folk.

I USA er det enkelt sagt politiske høvdinger med mange penger i ryggen som ansetter sine rådgivere og medarbeidere og med deres hjelp samler om seg flokker av tilhengere. Så reiser de landet rundt under de langvarige primærvalgene, som kan være både underholdende og demokratiske nok, før partiene samler seg til landsmøter som ikke er politiske verksteder, men til dels politiske sirkus og til dels kroningsseremonier. I USA er et parti nærmest et «party», en fest man stikker innom nå og da og snakker sammen, og med store høvdinger til stede blir det en livlig kjempefest.

Nå er altså USA delt omtrent akkurat på midten, den neste presidenten støttes av et mindretall og nær 45 prosent av velgerne står utenfor. Det er ikke så mye å skryte av.

Oppdatering: I følge siste tilgjengelige tall er nå differansen i antalle stemmer over 650 000. Oppdaterte tall finner du her. Etter disse tallene er Donald Trump valgt til president med 26,9 prosent av de som har stemmerett, i ryggen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook