SVEKKEDE RETTIGHETER: «I dag må flertallet i Finnmark erkjenne at (det etnisk baserte) Sametinget nå kan fatte beslutninger som har konsekvenser for hele befolkningen,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Kaja Baardsen
SVEKKEDE RETTIGHETER: «I dag må flertallet i Finnmark erkjenne at (det etnisk baserte) Sametinget nå kan fatte beslutninger som har konsekvenser for hele befolkningen,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Kaja BaardsenVis mer

Gener i Oslo og Finnmark

Det bør reises en bred debatt om skillene som er skapt i befolkningen gjennom etnisk basert lovgivning.

På Bjerke skole i Oslo har elever blitt plassert ut fra etniske kriterier, med etnisk hvite i to klasser, og etnisk fargede i den tredje. Til dette skriver Dagbladet på lederplass den 25. november: «En skole i Norge kan selvsagt ikke sortere sine elever ut ifra etniske kriterier. Fordelingen av elever på klasser i norsk skole må foregå på en etnisk blind måte. Det må være lært.»

På debattsiden i samme avis, under overskriften «Ansvarsfraskrivelse i rasismedebatten», kritiserer høyskolelektorene Stine Sand Eira og Beate Mortensen ved Høyskolen i Finnmark media for å bidra til rasisme i Finnmark. Begrunnelsen er at media har satt fokus på konsekvensene av Finnmarksloven og samiske rettigheter i fylket.

Et sentralt utsagn i artikkelen er: «Vi er lei av å bli satt opp mot hverandre, lei av polarisering, konfliktorientering og etnifisering.» I artikkelen kan det virke som om artikkelforfatterne mener at denne situasjonen har oppstått fordi NRK Brennpunkt omtalte etnisk baserte rettigheter i Finnmark, og fordi Nordlys og Harstad Tidende har sluppet til motforestillinger mot konsekvensene av en etnisk basert lovgivning i Finnmark og egen samisk språksone i Tromsø.

Det er for de fleste mennesker selvsagt at vi ikke skal dele inn befolkningen ut fra rase, og unngå etnisk basert verdisetting, med rettigheter ut fra det. Likevel er det akkurat det stortingsflertallet gjorde da Finnmarksloven ble vedtatt i 2005.

I dag må flertallet i Finnmark erkjenne at deres rettigheter er svekket, og at (det etnisk baserte) Sametinget nå kan fatte beslutninger som har konsekvenser for hele befolkningen, mens bare drøye ti prosent av befolkningen i fylket har stemmerett til dette organet.

Etter mitt syn er det prisverdig at media setter søkelys på konsekvensene av en slik lov. Det er å rette baker for smed å hevde at medias fokus på politisk skapte skiller i befolkningen i seg selv bidrar til konfliktene. Disse konfliktene var der i utgangspunktet, mens media synliggjør skillene i stedet for å tie dem i hjel.

VILLE UNNGÅ «FORNORSKING»: Allerede på 80-tallet praktiserte Karasjok en arealpolitikk der nye boligfelt skulle være «samiske», for å unngå en «fornorsking»,» skriver Olav Gunnar Balo. Vis mer

Allerede på 80-tallet praktiserte Karasjok en arealpolitikk der nye boligfelt skulle være «samiske», for å unngå en «fornorsking». Rene samiske barnehager er vanlige i Finnmark, og det er ikke nok å ha én høyskole i fylket, det måtte også etableres en egen samisk høyskole i Kautokeino.

Også de videregående skolene i Karasjok og Kautokeino har etnisk baserte særordninger. En forutsetning for å bli reindriftsutøver er at man er samisk. Reindriften har en så sterk stilling i Finnmark, gjennom etnisk basert lovgivning, at hovedregelen er at andre interesser må vike hvis reindriften gjør krav på beiteland.

Dagbladet har et tredje oppslag 25. november som illustrerer et sunt prinsipp også i spørsmål om etnisk tilhørighet: «Jeg kjenner ingen tvedelt rett, for fremmedfolk og egen ætt.» (Henrik Ibsen).

Ytringer i en debatt skal være saklige og ikke inneholde nedlatende personkarakteristikker. Men i debatten om samiske rettigheter i Finnmark er det en tendens til at ethvert argument mot disse rettighetene, uansett innhold, karakteriseres som rasistiske.

Dagbladets helt berettigede kritikk av etnisk basert skille i Oslo-skolen burde imidlertid ha akkurat samme gyldighet i Finnmark. Det bør reises en bred debatt om skillene som er skapt i befolkningen gjennom etnisk basert lovgivning. Etter mitt syn er det ikke reaksjonene på disse skillene i Finnmark som er rasistiske, men skillene i seg selv.