HJELPER EN ÅNDSFRENDE: En kvinne får hjelp etter å ha blitt angrepet av tåregass. De militære gikk i morgentimene idag til angrep mot tilhengerne av den avsatte presidenten Mohammed Mursi. AFP PHOTO / KHALED DESOUKI Scanpix
HJELPER EN ÅNDSFRENDE: En kvinne får hjelp etter å ha blitt angrepet av tåregass. De militære gikk i morgentimene idag til angrep mot tilhengerne av den avsatte presidenten Mohammed Mursi. AFP PHOTO / KHALED DESOUKI ScanpixVis mer

Generalenes sjansespill

Den egyptiske hæren har krysset sitt Rubicon for andre gang på to måneder. Ryddingen av Mursi-tilhengernes leire er enda farligere enn militærkuppet i juni.

Kommentar

Det hersker liten tvil om at hæren vil lykkes med å rydde de to leirene i Kairo. Den minste, ved Kairo-universitetet midt i sentrum, skal allerede være ryddet, og telt og andre etterlatte ting skal være påtent. I den andre leieren i Nasr-byen ved Rabaa-moskeen, et stykke fra sentrum, er det mange flere folk, og der kreves det trolig mer bruk av vold for å rydde den.

Diplomatiet sviktet
Talsmenn for Det muslimske brorskap - Mursis folk - sier at mer enn hundre mennesker er drept. Nyhetsbyråer snakker om over 30. I tillegg skal to personer fra sikkerhetsstyrkene være drept.

Det er en lenge varslet aksjon vi nå er vitne til. Høytstående diplomater fra både EU, USA og arabiske land har de siste ukene strømmet til Kairo for å mekle mellom regjeringen, som er oppnevnt av de militære, og Mursi-tilhengerne. Men alle har de måttet reise tilbake uten noe resultat. Brorskapet står på at Mursi skal gjeninnsettes. Og de militære lekte ikke da de gjennomførte sitt kupp. Forhandlinger og dialog virker fjernere enn  noen sinne hos de politiske aktørene i Egypt.

Øverstkommanderende Abdel Fattah el-Sisi ville ikke lenger finne seg i nesten daglige demonstrasjoner, med sammenstøt som har drept mennesker hver uke og enkelte gateslag der nesten 100 er drept. Nok var åpenbart nok. Spørsmålet er hva som skjer nå?

Hengivne medlemmer
Brorskapets hengivne medlemmer har vist en imponerende standhaftighet i snart to måneder. Ti-tusener har holdt til i leirene de har okkupert. De har demonstrert i praksis at de står ved sine løfter om å dø hvis de må. Deres argument om at de forsvarer demokratiet har ikke blitt svakere for hver tilhenger som har blitt drept. Selv om brorskapet er sterkt svekket i befolkningen siden Mursi vant valget for litt over et år siden, så er ikke organisasjonen svekket siden kuppet i juni. De militære står fortsatt overfor en formidabel motstander, godt organisert, og mer kampklar enn før kuppet.

Brorskapet er organisert i particeller, og de har en lang historie for å jobbe under jorda. Det siste året har også gitt dem smaken av makt. Det er ingen grunn til at de vil gi seg uten mye mer kamp enn de de har mobilisert i demonstrasjoner etter kuppet, og i motstanden mens leirene deres nå ryddes. Inne i Egypt har de ingen sterke tradisjoner for terror og vold. Men det kan nå endre seg.

Et enormt ansvar
Egypts militære tok makta etter godt organiserte og massive demonstrasjoner mot Mursi-regimet i vår. Kritikken var at Mursi styrte stadig mer egenrådig, og at han ikke hadde noen dialog med andre grupper, først og fremst den utdannede middelklassen i de store byene. Den politiske alliansen fra revolusjonen i 2011, da Hosni Mubarak ble kastet etter 30 år som enerådende president, var slutt. For to år siden sto islamistene og de urbane elitene sammen i kampen mot Mubarak. Da de militære slo til i juni ble de bejublet som helter av den urbane middelklassen. Mange av dem er sekulære, og vil ikke ha noen av Mursis forsøk på islamisering av Egypt.

Maktbalansen var endret da den urbane middelklassen ba om hjelp fra de militære, og el-Sisi lot seg ikke be to ganger. De militæres spill er imidlertid farlig. Parlamentsvalget i fjor viste at rundt 70 prosent av velgerne stemte på islamistiske partier, partier som vil at islam skap gjennomsyre det egyptiske samfunnet. Det er liten grunn til å tro at dette har forandret seg. Et demokratisk Egypt er trolig et islamistisk Egypt, det Egypt de militære nå har gått til krig mot.

I hele Midtøsten skjelver man nå. Egypt er det største og viktigste arabiske landet med mer enn 80 millioner innbyggere. Hvis det smeller der vil det påvirke hele regionen. Generalene som nå krysser sin Rubicon gjør det ikke bare på eget ansvar. Ansvaret er mye større enn som så.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook