KRISE: Skal dette gå rundt må vi alle jobbe deltid i helse- og omsorgssektoren ved siden av fulltidsjobben, skriver Aksel Braanen Sterri. SCAN-FOTO/COMNET
KRISE: Skal dette gå rundt må vi alle jobbe deltid i helse- og omsorgssektoren ved siden av fulltidsjobben, skriver Aksel Braanen Sterri. SCAN-FOTO/COMNETVis mer

Debatt: Eldrebølgen

Gjerrige gamlinger utgjør en dobbel trussel mot økonomien

Gamlingene sparer oss til fant.

Kommentar

Ringen Kino fortviler over at det bare er gamlinger som ser filmen Kongens Nei. De får ikke solgt noe popcorn. Trolig får de ikke solgt så mye annet heller. Gamlingene har vel med seg sur kaffe på termos og matpakke, i den grad de spiser noe som helst. Det får være grenser for utskeielser. Før i tida hadde dem ikke tv engang.

Ringen Kino advarer mot at det kan gå dårlige for forretningene om det bare lages filmer som passer den eldre garde. Det beste er vel barnefilmer, hvor grådige skrikerunger skal ha sjokolade, brus, popcorn og smågodt. De nye årsmodellene er betraktelig dyrere i drift enn veteranene.

Det er lett å latterliggjøre kinonæringen, men problemet er alvorlig.

Vi er allerede klar over hvilken økonomisk byrde eldrebølgen vil legge på statsfinansene. Det er et problem i seg selv at de oppvoksende generasjoner må bære stadig flere eldre på våre skuldre. Gamlinger som har levd sitt liv i en evigvarende oppgangsperiode etter krigen, en historisk unntakstilstand, skal nå leve tretti år med gullpensjon, og deretter ti år som dement på sykehjem.

Skal dette gå rundt må vi alle jobbe deltid i helse- og omsorgssektoren ved siden av fulltidsjobben.

Det kunne saktens Generasjon Prestasjon greid, om ikke depresjonen og angsten tar oss før den tid. Men gamlingene skaper flere problemer for verdensøkonomien. Ringen Kino er nemlig intet unntak.

Selv om gamlingene bor i skattefrie og gjeldsfrie eneboliger, som småbarnsfamilier bare kan drømme om, og lever på en behagelig pensjon betalt av deres barn og barnebarn, bruker de knapt en krone.

Til hverdags går det i poteter og First Price-produkter. Ingen matvarer kastes. Alt går i vaffelrøra. Når pensjonistene skeier ut, møtes de på biblioteket, går på Fritt Ord-finansierte foredrag på Litteraturhuset og drikker gratis kaffe. Til nøds kjøper de wienerbrød og napoleonskake. En lav pris å betale for å okkupere en plass på kafé en halv dag.

Pengene som spares går i banken. Dette er potensielt et like stort problem som eldrebølgens konsekvenser for statsfinansene. For som den gode John Maynard Keynes advarte mot, når for mange sparer på en gang, kan økonomien bli syk.

Når de gamle sitter på all kjøpekraften, men nekter å kjøpe noe som helst, blir det lite lukrativt å investere i bedrifter og arbeidsplasser.

Det hjelper ikke for sentralbanken å senke rentene. De gamle vil heller ha penga i madrassen enn å kjøpe noe, selv om det gjør at formuen blir mindre og mindre verdt hvert år. Etterkrigstidas rasjonering har satt sine spor.

Det er bare to veier ut av uføre. Enten så må vi ta fra de gamle penga deres, enten ved en betydelig skatt på bolig og formue, eller så må vi gjøre dem til gode konsumenter. Og det fort.

Skal vi få til det må vi få dem til å bli opptatt av komfort – og ikke minst gjøre dem mer teknologikompetente.

En skulle f.eks. tro at nye tjenester som matleveranser på døra og taxitjenesten Uber, skulle være genialt for eldre. Gamlinger som er dårlig til beins, men har behov for sosialisering og mat burde skrike etter transport og leveranser på døra. Men da må de først forstå hvordan man får opp tastelåsen på smarttelefonen.

Og hvorfor er det ikke et større marked for venner og sosialisering? Allerede nå er det mange eldre som drar på cruise og på turer sammen med andre gamlinger, men dette gjelder langt fra alle. En skulle tro dette var booming business.

Likevel er alt for mange eldre ensomme. Det er dårlig for økonomien, men også for helsa. Hvorfor er det ikke flere entreprenører som tilbyr å legge til rette for sosiale sammenkomster?

Kanskje forstår ikke ungdommen de eldres behov, og kanskje er de eldre for fornøyde med sin avtalefestet pensjon til å bli entreprenører.

Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg. Så lenge gamlingene ikke stimulerer økonomien, så vil avkastningen i aksjemarkedet forbli lav. Det går i andre omgang utover pensjonene våre. Størrelsen på disse avhenger nemlig av avkastningen på investeringene.

Når dagens middelaldrende ser at de ikke har penger å leve av når de skal gå av med pensjon, blir det plutselig nødvendig å forstå våre foreldre og deres venner og tilby dem det de trenger. Nød lærer naken kvinne å spinne.

Jeg er i alle fall klar for å tilby de gjerrige gamlingene det de trenger. Bare de lærer seg å betale godt nok.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook