LANG VEI: De fire dømte i The Pirate Bay-saken kan trolig se fram til en lang prosess i flere rettsinstanser før saken er endelig avgjort. Det mest konkrete resultatet av dommen kan bli at de dømtes heltestaus og aggresjonen blant store ungdomsgrupper mot underholdningsindustrien vokser til nye høyder, skriver DB.nos kommentator. Illustrasjon: SCANPIX
LANG VEI: De fire dømte i The Pirate Bay-saken kan trolig se fram til en lang prosess i flere rettsinstanser før saken er endelig avgjort. Det mest konkrete resultatet av dommen kan bli at de dømtes heltestaus og aggresjonen blant store ungdomsgrupper mot underholdningsindustrien vokser til nye høyder, skriver DB.nos kommentator. Illustrasjon: SCANPIXVis mer

Gjør boten høy, gjør generasjonskløften vid

Pirate Bay-dom med uoversiktlige konsekvenser.

(Dagbladet.no): Klokka 11 i dag kom bekreftelsen på nyheten The Pirate Bay-talsmann Peter Sunde hadde lekket en drøy time før: De fire tiltalte er dømt til ett års fengsel og solidarisk erstatningsansvar på vel 30 millioner kroner for medvirkning til brudd på opphavsretten.

Reaksjonene blant de mange Pirate Bay-sympatisørene på Twitter og ellers på nettet var preget av sjokk og vantro. En overveldende majoritet av leserne til VG Nett og DB.no tok avstand fra dommen. Samtidig spratt champagnekorkene i taket i film- og platebransjens kontorer - bortsett fra hos Christer Falck, der det går i spinatsmoothie.

Egentlig burde ingen av partene være overrasket over dommen. En full frikjennelse var et lite sannsynlig utfall. Overfladisk sett er kjennelsen selvsagt en triumf for aktoratet og for saksøkerne fra den svenske og amerikanske underholdningsindustrien - og et tilsvarende nederlag for selvsikre og arrogante fildelingsaktivister og piratideologer. Hvis dommen blir rettskraftig er den dramatisk for de fire domfelte.

Men dette er ikke slutten på The Pirate Bay-saken.

Dommen ville blitt anket uansett utfall. Her er det investert så mye juridisk og politisk prestisje at føljetongen etter all sannsynlighet ikke bare vil gå helt til svensk høyesterett, men både til EU-domstolen og til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Innen en endelig dom foreligger, kan de teknolgiske, juridiske, kulturelle og industrielle forusetningene faktisk være helt andre enn i dag.

Dommen vil heller ikke få noen avgjørende betydning for omfanget av ulovlig fildeling på kort sikt.

The Pirate Bay har sine tjenermaskiner spredt over hele verden, og vil fortsette som før. Om denne piratskuta likevel mot formodning skulle bli senket, er andre klare til å overta trafikken. Advokat Espen Tøndel sa til Dagbladet.no i går at han ikke tror en dom vil forandre noe som helst i forhold til arbeidet mot fildeling i Norge.

DET ER OGSÅ TVILSOMT om de ansatte i film- og platebransjen, som nå planlegger kveldes feiring på byen, bør se fram til noen forbedring i salget de neste månedene og årene. Tvert imot skal man ikke se bort fra at det mest konkrete resultatet av dommen kan bli at de dømtes heltestaus og aggresjonen blant store ungdomsgrupper mot underholdningsindustrien vokser til nye høyder.

Gjør boten høy, gjør generasjonskløften vid.

Kraften i nettet og nettets delingskultur er så stor at den ikke lar seg stanse. Men det betyr ikke at fildelingen, delingskulturen eller nettets grunnleggende virkemåte er immun mot påvirkning fra juss og politikk. Da den omstridte Ipred-loven ble innført i Sverige, en lov som gir underholdningsindustrien adgang til å få utlevert personopplysninger om fildelere og deretter oppsøke disse direkte med advarsler og eventuelt søksmål, falt den samlede svenske nettrafikken merkbart. Noen hevder med så mye som 30 prosent. Det viser at lovgivning som gjør risikoen større for den enkelte som bryter åndsverkslovgivningen, kan være effektiv.

Spørsmålet er om vi ønsker oss et samfunn der fildelingen begrenses ved at borgernes nettbruk overvåkes og private næringsaktører gis politiliknende fullmakter.

Dommen i The Pirate Bay-saken rammer ikke fildelerne som bryter åndsverksloven direkte. For politikere, jurister og ikke minst for underholdningsindustrien og deres advokater, er den tvert om et viktig signal om at det kan være fruktbart å gå etter bakmennene. Slik går dommen til kjernen av diskusjonen om hvilket ansvar formidlere og tilretteleggere har i nettverksøkonomien.

I DOMMEN refereres det spesielt til the Pirate Bays avanserte søkefunksjonalitet. De tiltalte har på sin side hevdet at The Pirate Bay ikke gjør noe annet enn søketjenesten Google: Å tilretteleggerfor brukernes mulighet til å finne og dele digital informasjon. Også Google gjør det enkelt for nettbrukerne å finne og laste ned opphavsrettsbeskyttet materiale på en ulovlig måte.

Forskjellen er selvsagt, som også Gisle Hannemyr påpeker i en kommentar, at the Pirate Bay er spesialisert for dette formålet, selv om tjenesten også inneholder lenker til store mengder lovlig innhold. I tillegg driver The Pirate Bay en egen tracker, en programvare som organiserer trafikken mellom fildelere.

Hannemyr har også et interessant poeng når han sier at dommen gjør risikoen mindre for juridiske tiltak rettet mot den enkelte bruker. Men det er ikke like åpenbart at det som isolert sett er bra for den enkelte brukers personvern også er bra for nettets delingskultur og virkemåte.

Google er saksøkt flere ganger før, og vil sikkert bli det igjen, av aktører som vil tvinge søkegiganten til å fjerne alle lenker til opphavsrettsbeskyttet materiale.

Eller hva med å saksøke nettoperatørerer som beviselig transporterer store mengde ulovlig fildelingstrafikk? Det siste er allerede en realitet i flere land, og her hjemme vurderer plateselskapens interesseorganisasjon Ifpi rettslige skritt mot Telenor, som ikke vil stenge sine kunders adgang til the Pirate Bay.

Da jeg spurte mine følgesvenner på Twitter om innspill til denne kommentaren (takk for alle bidrag!), fordelte svarene seg omtrent likt mellom dem som mener dommen ikke vil få noen praktiske konsekvenser, og dem som frykter at dette er begynnelsen på en storoffensiv mot nettets delingskultur og frie, åpne virkemåte.

The Pirate Bay-bakmennene er i noens øyne banditter som har fått sin velfortjente dom. Men når nettstedet Dine Penger får seg til å skrive at dommen er en seier for eiendomsretten, sier det sitt om hvor begrenset den prinsipielle forståelsen av disse spørsmålene er i enkelte kretser. The Pirate Bay-dommen handler om opphavsrett og alminnelig strafferett, og har ingen ting med eiendomsrett å gjøre.

I ANDRES ØYNE er Peter Sunde & co. teknologisk sofistikerte avantgardister, forkjempere for nettets teknologiske muligheter og den globale delingskulturen. BitTorrent-teknologien som ligger til grunn for størstedelen av fildelingen har vist seg å være den klart beste teknologien for distribusjon av store datamengder til mange samtidige brukere, og brukes i dag av NRK og en rekke seriøste nettaktører internasjonalt. Uten denne teknologien, drevet fram i symbiose med piratvirksomheten, ville vi for eksempel ikke hatt musikktjenesten Spotify.

Men dommerne har nok ikke oppfattet de fire dømte som nøytrale formidlere eller agenter for en verdinøytral teknologisk revolusjon.

Det kan de delvis takke seg selv for. Fra valget av navn på tjenesten, via arrogante og fornærmende svar til underholdningsbransjens advokater, til det mange nok vil oppfatte som forakt for opphavsmennens situasjon og et svermerisk forsvar av piratvirksomhetens moralske egenverdi, oppfattes de som politiske aktører.

Og altså som kriminelle.

15 år etter at John Perry Barlow, tidligere tekstforfatter for rocklegendene The Grateful Dead og grunnlegger av den digitale forbrukerettighetsorganisasjonen Electronic Frontier Foundation, formulerte sin Declaration of the Independence of Cyberspace, har Stockholms tingsrett demonstrert at det konfliktfylte møtet mellom ung nettkultur og gammel samfunnsmakt kan bli langvarig og turbulent.