RAPPORT: - Brochmannutvalgets rapport vil forhåpentligvis bli innledningen til en større debatt om hvordan vi kan forsterke integreringsarbeidet ytterligere, skriver Venstre-leder Trine Skei Grande i denne kronikken. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
RAPPORT: - Brochmannutvalgets rapport vil forhåpentligvis bli innledningen til en større debatt om hvordan vi kan forsterke integreringsarbeidet ytterligere, skriver Venstre-leder Trine Skei Grande i denne kronikken. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Debatt: Brochmann 2

God integrering er en av flere forutsetninger for å bevare velferdsstaten

Det er viktig at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere ulike trekk ved den norske integreringspolitikken.

Meninger

vI dag legger det andre Brochmann-utvalget fram sin rapport om «langsiktige konsekvenser av høy innvandring». Utvalget er bredt sammensatt, og har jobbet med problemstillingen i over et år. Jeg håper rapporten vil inneholde en rekke gode forslag til hvordan integreringsarbeidet i Norge kan styrkes, slik at vi får flere innvandrere og flyktninger raskt i arbeid og utdanning, og færre blir avhengige trygd og andre sosiale støtteordninger.

Det er viktig at vi får et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere ulike trekk ved den norske integreringspolitikken, og Brochmann-utvalgets rapport skal både komme med analyser av viktige utviklingstrekk på området, og komme med forslag til forbedringer.

Samtidig som kunnskapen vår alltid har behov for å oppdateres, er det viktig å huske at det er mye vi allerede vet. I fjor la forskningsinstituttet FAFO fram en rapport som viste at kostnadene ved å ta imot mindreårige flyktninger kan bli svært høye, dersom vi ikke lykkes med rask integrering. I praksis betyr det at alle som får opphold i Norge som mindreårige raskt må få en fullverdig norsk skolegang, med individuell tilpasning til den enkeltes behov og bakgrunn.

Barn er både den letteste og den vanskeligste gruppen å integrere i det norske samfunnet. Lettest, fordi barn har lettere for å lære nye ting, særlig språk, enn voksne. Barn er også ofte åpnere for nye skikker, kulturelle forhold og verdier enn noen som har hatt hele sin oppvekst i et land med en annen kultur enn vi har i den vestlige verdenen.

Samtidig er det mange barn som har flyktet fra hjemmet sitt som har pådratt seg traumer og andre skader som kan gjøre det vanskelig for dem å lykkes i en vanlig skolehverdag. Tilrettelagt undervisning for alle koster mye penger, men som FAFO har vist, vil kostnaden for å mislykkes i integreringen bli langt høyere på sikt. Det vi bruker på integrering i dag er med andre ord en investering i framtida.

Det er mye som fungerer godt i integreringsarbeidet som gjøres i Norge i dag. Vi har lav og synkende ungdomskriminalitet i de store byene, kommuner over hele landet gjør en enorm innsats for å bosette og inkludere flyktninger i lokalsamfunn og frivillige organisasjoner gir uvurderlige bidrag til bedre integrering, for eksempel gjennom leksehjelp, tilbud om besøksvenner og samlinger der majoritetsbefolkningen og minoritetsbefolkningen kan møtes og bli bedre kjent med hverandre.

Samtidig er det åpenbart at vi kan og må gjøre mye mer i årene som kommer, både fordi det er blitt flere innvandrere, men også fordi kravene til kompetanse og utdanning øker raskt i arbeidslivet.

De siste par årene har debatten om innvandring i stor grad handlet om hvordan vi kan begrense tilstrømningen til Norge mest mulig. For Venstre er det vel så viktig hvordan vi sørger for at de som får opphold i Norge raskt blir integrert og kommer seg i arbeid eller utdanning, i stedet for å ende opp som passiviserte mottakere av offentlig støtte.

Forhåpentlig vil Brochmannutvalgets rapport bli innledningen til en større debatt om hvordan vi kan forsterke integreringsarbeidet ytterligere. Ved behandlingen av integreringsmeldingen fremmet Venstre en rekke forslag som tok utgangspunkt i at skolegang for barn og språkopplæring for voksne, samt mulighet til å få seg arbeid og bolig, er de mest sentrale forutsetningene for en vellykket integrering.

Som en del av arbeidstreningen, mener Venstre at asylmottak i større grad må legge til rette for at beboerne involveres i driften av mottaket. I Sverige har man gode erfaringer med asylmottak der matlaging, renhold og andre deler av driften utføres av beboerne selv. Det kan vi lære mye av i Norge. Vi vil også innhente innspill fra frivillig sektor og partene i arbeidslivet om lokalt integreringsarbeid, blant annet opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring. Bedrifter og organisasjoner bør inviteres til et samarbeid med de offentlige aktørene, slik at vi kan gjøre veien inn i arbeidslivet kortere gjennom kvalifisering og bedre utnyttelse av kompetansen flyktninger har fra hjemlandet. Vi vil også sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer i mottakene, slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak, og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.

Vi ønsker også å gjøre det mulig for arbeidsgivere å tilby språkopplæring på arbeidsplassen, for eksempel i kombinasjon med praksisplass. Samtidig må vi sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt. Venstre ønsker også en forsterket satsning på integrering av barn, enten de har kommet til landet alene eller sammen med foreldrene. Gratis kjernetid i barnehage og SFO er et målrettet tiltak for å sørge for at alle barn for tilgang til de viktigste fellesskapsarenaene i Norge, og gjør det lettere for familier med lave inntekter å benytte seg av dette viktige tilbudet. Vi vil også ha et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, for eksempel ulike former for bofellesskap. SOS barnebyer er en modell vi bør benytte oss mer av for å sikre god integrering av barn som skal bo resten av livet i Norge.

Flere av Venstres forslag fikk flertall da Stortinget behandlet integreringsmeldingen i fjor. Det er imidlertid mye av arbeidet som ennå ikke har kommet skikkelig i gang. Forhåpentlig vil Brochmann-utvalgets nye rapport føre til at det blir økt oppmerksomhet om viktigheten av et godt integreringsarbeid, for å sikre at alle som skal bo i Norge har mulighet til å lykkes. For Venstre er god integrering en av flere forutsetninger for å bevare velferdsstaten vår for framtida. Derfor mener vi det er viktig å prioritere integreringsarbeidet som gjøres over hele landet høyere. For det er åpenbart riktig som Aftenposten skrev på lederplass i mars i fjor: Integrering koster, men mislykket integrering koster mye mer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook