Gørr på landet

Omtrent like behagelig som en rotfylling.

FILM: Nå er en av verdens mest beryktede filmer i ny, slem innpakning. «Motorsagmassakren». Ordet framkaller øyeblikkelig bilder av endeløse tv-debatter fra et par tiår tilbake. Tema er den nye styggedommen videospilleren. Den gang var Tobe Hoopers film fra 1974 selve kroneksempelet på videovold. Ingen av debattantene hadde sett hele filmen- fri og bevare!- klippene var mer enn nok.

Sjøl så jeg filmen på en råtten, piratkopiert VHS-tape. Men den gjorde inntrykk og hadde nerve. 2003-versjonen av historien om en gjeng hippier som strander på landsbygda i Texas og blir regelrett slaktet av en innavlet og klin sprø familie, er omtrent like behagelig som en rotfylling. Og omtrent like spennende. Mens den første overrasket stadig vekk, vet du her hele tida hvor veien går.

Regidebutant Marcus Nispel har bakgrunn fra reklamefilm og musikkvideo, og det synes. Det falleferdige huset fullt av skitt, blod, gørr og avkuttede kroppsdeler er lyssatt og fotografert «delikat» etter alle kunstens regler. Detaljrikdommen er stor, volden godt over grensa til det sadistiske, og det lukter «spekulativ» lang vei. Det virker som alle involverte ser på dette som et rent pliktløp fullstendig fritt for entusiasme av noe slag. Men aldri så galt at det ei kan bli verre. I forrige runde fikk vi både to og tre oppfølgere. Vi kan håpe at Hollywood nå pakker ned motorsagene for godt. Men jeg tviler.