Guillous historiske oppgjør

Jan Guilleou dykket ned i en fascinasjon for middelalderhistorie. Han skapte en ekte helt, en romantisk kjærlighet og tok et oppgjør med synet på muslimer og vikinger.

- Husker du voldtektsscenen i «Pulp Fiction» hvor Bruce Willis kommer reddende i siste øyeblikk? Husker du at offeret etterpå snerrer av hevnlyst: «I'm gonna get medieval on your ass!»

Jan Guillou bruker det som et eksempel på vår enkle oppfatning av middelalderen som mørket og torturens tidsalder. Han hevder at skjellsordet «middelaldersk» er et propagandakupp fra renessansens tid og han støtter helhjertet den historiske nyorientering av middelalderen som en moderniseringsperiode med store framskritt.

Guillou burde vite. Han har levd med Sverige på 1100- og 1200-tallet nå i snart fem år. Den siste boka i trilogien, «Riket ved vegens ende», kom på norsk nå i høst. Med den er historien om Arn Magnusson avsluttet.

Fascinasjon

Jan Guillou er den mest solgte utenlandske forfatter i Norge. Altså mange grunner til å dra en tur til Oslo, men denne gangen hadde han også et innkjøp i tankene. I sommer fikk han sydd en blå folkungekappe. Riktignok ftret med fuskepels, men ellers helt riktig med våpenskjold og det hele. Imidlertid manglet den store spennen til å holde kappen sammen.

- I Norge har de vel sånt, tenkte jeg. Og ganske riktig, i dag på Karl Johan fikk jeg kjøpt en flott replika av en middelalderspenne, forteller Jan Guillou.

Så nå er han klar for neste middelalderfestival. Fascinasjonen av middelalderen er enorm og den historiske interesse i samfunnet er trolig kraftig undervurdert, mener han. Før var det ett og annet ridderspill, nå er det stadig flere middelalder-uker og festivaler. Som foredragsholder på slike arrangementer har han flere ganger opplevd å være den eneste deltakeren i T-skjorte og jakke, men nå er det historiske utstyret i orden.

- Du synes ikke det er litt sterkt da, å selv gå inn rett inn i rollen som superhelten Arn Magnusson?

- Jo, jeg synes det. Derfor har ikke satt hans spesielle merke bak på kappen heller. Men jeg er i hvert fall på hans parti.

- Arn er en helt uten noen lyter eller dårlige egenskaper, hvorfor har du gjort ham slik?

- De litterære regler tilsier at en troverdig helt også må ha skyggesider. Allerede Aristoteles mente at helten måtte ha en svakhet og anbefalte hovmod eller hybris. Jeg tenkte at faen heller, min helt skal få være helt. Mye mer gøy å skrive om en slik helt, enn å oppfylle de litterære krav.

Ikke guttebøker

Trilogien om Arn handler like mye om hans kjæreste, Cecilia Rosa. Hun havner i kloster som bot for ulovlig kjærlighet. I 20 år venter hun på at Arn skal komme tilbake fra sin dom som tempelridder i Det hellige land. Guillou skildrer like nøyaktig Cecilias kvinnesysler med søm og hage som han tar for seg mennenes våpen og jakt.

- Ja, etter ti års militærtjeneste med Hamilton var det fint å få leve seg litterært inn i kvinneliv. Det finnes mange glemte skrifter og avhandlinger om kvinners klosterliv, så det var ikke vanskelig å få realitetene på plass.

I alle de år har jeg blitt beskyldt for å skrive guttebøker, nå er det heldigvis slutt.

- Og rent kommersielt var det vel greit å få tak i de kvinnelige leserne også?

- Ja visst, nå er jeg blitt en vanlig forfatter, med andre ord en som har flest kvinnelige lesere.

Selve historien om Arn og Cecilia er ikke tatt helt ut av lufta. I Vreta Klosters arkiv fant Guillou et lite avsnitt om kongsdatteren Helena og den lavadelige Sune Folkesson. Kongen oppdaget deres kjærlighetsforhold og stengte Helena inne i kloster. I den korte beretningen står det at Sune red opp foran klosteret, fikk Helena ut, svøpte den blå folkungekappen rundt henne og red bort.

- Fantastisk, dette er Romeo og Julie 300 år før Shakespeare, sier Guillou.

Ideen til middelalderromanene kom i Alma Ata i Kasakhstan. Guillou hadde i lang tid vært opptatt av at Vestens fiendebilde etter Sovjetunionens fall var skiftet til islam. Strandet på hotellrom i Alma Ata var forfatteren henvist til CNN i to døgn. Der forkortet han tida med å registrere innslag med muslimer. Han registrerte dem ettersom de framstilte «good guys» eller «bad guys». Etter to døgn hadde han 56 streker, alle i kolonnen for «bad guys».

Krigen mot islam

- Det var ingen muslimer som snakket rolig, satt i vanlige klær og oppførte seg normalt. Alle var fanatikere som brente flagg, tente på biler, svingte med kalasjnikover og skjøt vilt rundt seg. Da bestemte jeg meg for å skrive om muslimenes sofistikerte historie og dens innvirkning på våre samfunn. Jeg ville også dra parallellen til 1100-tallet, da som nå sto kampen om Jerusalem, sier han.

Vikingene

Svenske nynazister og snauskaller liker å tatovere seg med vikingsymboler for å vise ariske herkomst. Disse symbolene tar Guillou indirekte et kraftig oppgjør med i bøkene.

- Vikinglegenden i Sverige er et falsum. Den ble skapt etter at Sverige mistet Finland på begynnelsen av 1800-tallet. Da ble det behov for en voldsom nasjonal selvtillit. Diktere og billedkunstnere laget myten om den store, blonde og stolte vikingen. Sannheten er at nasjonen Sverige ble født på 1200-tallet av innvandrere fra Polen, Russland og Baltikum.

- Til slutt, Jan Guillou, i den siste boka lar du Arn Magnusson ri rundt med sin lille datter Alde foran i salen. Har du ikke her plassert den moderne svenske far inn i middelalderen?

- Nei, hvorfor det? Vi har så lett for å tro at historien går i rett linje. At mennene blir mer og mer macho jo lenger bakover i tid vi går. Historien går i bølger. Hvorfor skulle ikke en mann i middelalderen være en kjærlig far?

HELT: - De litterære regler tilsier at en helt også skal ha svakheter. Jeg tenkte faen heller, min helt skal få være helt, sier Jan Guillou.