Upublisert: Ferske studier viser at forskere som testet medisiner på over 69 000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Adam Warzawa / EPA / NTB scanpix.
Upublisert: Ferske studier viser at forskere som testet medisiner på over 69 000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Adam Warzawa / EPA / NTB scanpix.Vis mer

Debatt: Forskning

Halvparten av all helseforskning ser aldri offentlighetens lys

Vi får et skjevt bilde av hvor godt behandlingene vi tilbyr og mottar egentlig virker.

Meninger

Kanskje er du blant dem som har fattet interesse for såkalt «hjernetrening» og lastet ned en av de mange hjernetreningsappene. Ikke så rart i så fall. «Hjernetrening gir helsegevinst» kunne man lese i KK for et par år siden og artikkelen støttet seg på forskning.

Jan-Ole Hesselberg, ledende fagsjef i ExtraStiftelsen. Foto: Vidar Nordli-Mathisen. Vis mer

Nå tyder mye på at du kan frigjøre plass på mobilen. For en uke siden publiserte amerikanske forskere en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på området, en såkalt systematisk oversikt, og konkluderte med at det er «lite som tyder på at (hjerne) trening (...) bedrer daglig kognitiv funksjon». Joda, du blir bedre på hjernetreningsoppgaven, men lite tyder på at du blir bedre på andre ting.

Hvordan kan det skje? Hvordan kan den ene studien etter den andre konkludere med at hjernetrening er godt for alt fra hukommelse til antialdring, og så, når man skal oppsummere totalbildet, er konklusjonen at det er lite som tyder på at det har noe for seg?

Det finnes ikke ett svar på spørsmålet, men i artikkelen er det et begrep som stadig vekk brukes: «Publication bias» eller «publiseringsskjevhet». Lær deg det først som sist, for det betyr mer for helsen din enn du aner.

Flere undersøkelser har vist at rundt halvparten av all helseforskning ikke blir publisert. Altså, i halvparten av alle tilfellene hvor det gjennomføres helseforskning, er det noen som bestemmer seg for at du ikke skal få vite om det.

Det finnes flere gode grunner til ikke å publisere, men de senere årene har det blitt stadig mer åpenbart at det ikke er tilfeldig hva som ender opp som tilgjengelig for deg og fastlegen din, og hva dere aldri får høre om.

Funn som noen tjener på – enten det er penger, anerkjennelse eller oppmerksomhet – har en klar tendens til å bli publisert oftere enn andre. Resultatet blir at vi alle får et skjevt bilde av hvor godt behandlingene vi tilbyr og mottar egentlig virker.

At det ikke vekker mer harme er ubegripelig. Tenk om oljefondet og Nav bare rapporterte på halvparten av pengene de brukte. Denne praksisen aksepterer vi i helseforskningen og konsekvensene er betydelig verre enn at du har kastet bort tid på hjernetreningsapper.

Når legemiddelfirma bevisst holder resultater om bivirkninger skjult eller når en forsker skrinlegger resultater de feilaktig tror er betydningsløse, da får ikke andre forskere, myndigheter eller fastlegen din tilgang på den informasjonen de trenger for å ta de beste beslutningene for din helse, og du utsettes for reell fare.

Dette er ikke teoretiske problemer. Tre helt ferske studier viser at forskere som testet medisiner på over 69 000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker.

Heldigvis finnes det gode løsninger på problemet. Hvis alle som skal gjennomføre klinisk forskning må gjøre noe så enkelt som å registrere hva de planlegger å gjøre og at de i etterkant må fortelle hva de faktisk gjorde, ville vi vært et veldig langt stykke på vei. Da kan vi enkelt se hvilke studier som blir igangsatt, men som aldri blir publisert, og vi kan undersøke hvorfor.

Det finnes allerede brukbare initiativ, som for eksempel clinicaltrials.gov, men de følges for dårlig opp, og i dag har ingen oversikt over hvor stort problemet egentlig er i norsk helseforskning.

Det kan vi ikke leve med.

Den amerikanske visepresidenten Joe Biden truet nylig med kutt i finansieringen til forskere som ikke rapporterer funnene sine, og i forrige måned ba FN om at styresmakter over hele verden vedtar lover som krever at resultatene fra alle fullførte og avbrutte kliniske forsøk blir offentlig tilgjengelig i søkbare databaser.

Det slutter ExtraStiftelsen seg til.

Vi er den frivillige helseinnsatsens egen stiftelse. Bak oss står noen av landets viktigste helseorganisasjoner. Den 18. oktober deler vi ut 82 millioner kroner til norsk helseforskning og arrangerer i den forbindelse forskningsseminaret «Få forskningen fram».

Sammen med 18 sentrale, norske helseorganisasjoner undertegner vi det internasjonale AllTrials-oppropet, som tar til orde for at «alle studier (...) bør registreres og de fullstendige metodene og resultatene bør rapporteres» og at Stortinget setter i verk tiltak for å oppnå dette.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens leder, Trond Giske, og fungerende leder i helse- og omsorgskomiteen, Camilla Mollatt, er invitert til å motta oppfordringen fra de frivillige helseorganisasjonene.

Det første lille skrittet på veien bør være at de i det minste sørger for å få en oversikt over problemets omfang i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook