ALLSIDIG MANN: Reklamegründer Kjetil Try kan også skrive krim, men denne gangen gjør han det litt for lettvint, mener vår anmelder. Foto: Lars Eivind Bones/Dagbladet
ALLSIDIG MANN: Reklamegründer Kjetil Try kan også skrive krim, men denne gangen gjør han det litt for lettvint, mener vår anmelder. Foto: Lars Eivind Bones/DagbladetVis mer

Har han skrevet krim slik han lager reklame?

Kjetil Try kan bedre enn dette.

ANMELDELSE: Reklamegründer Kjetil Try er ute med sin fjerde krim, «Frels oss fra det onde». Hans forrige het «La de små barn komme til meg», så Try fortsetter å hente titlene sine fra Bibelen. Denne gangen kretser handlingen rundt det noe forslitte temaet mennesker som legger ut falske profiler av seg selv på internett.

Romanen handler med andre ord overhodet ikke om det tittelen antyder.

Friksjonsløst

En kvinne blir funnet drept, kroppen er snittet opp fra halsen til underlivet, og i såret har drapsmannen fylt vaskepulver. Kvinnens mac er dessuten forsvunnet. De to etterforskerne Rolf Lykke og Parisa Sadegh har bare disse to sporene å gå etter. Så viser seg at avdøde drev med dating på internett, og etterforskernes hypotese blir ganske raskt at hun har kommet i kontakt med drapsmannen der.

Try beveger seg kjapt gjennom etterforskningens ulike stadier, og selv om han legger ut blindspor underveis, er veien ganske strak fra begynnelsen til slutten. Mangelen på langsom og møysommelig avdekking av gåten oppveies i en viss grad av Trys evne til å fortelle historien effektivt. Han holder hele tiden fokus på handlingen, og teksten er så godt som fri for dødpunkter.

Dessverre bidrar det også til å gjøre den så lett og friksjonsløs at den langt på vei mister evnen til å berøre leseren.

Det motsatte av underliggjøring

Der romanforfatteren prøver å gjøre sine karakterer unike, kan man få inntrykk av at mange krimforfatterne gjør alt de kan for å fremstille prototypiske mennesker. Det gjelder Kjetil Try også, og det virker som han gjør det med åpne øyne. Han lar for eksempel sin ene etterforsker lide av dårlig samvittighet fordi han aldri er hjemme hos familien, mens den andre tar pushups på knokene i bare trusa hver morgen, før hun lager seg dagens første caffe latte med lettmelk.

Å karakterisere en kvinne i 30-årene, bosatt på Bislett, ved å la henne drikke caffe latte hver morgen, er like originalt som å karakterisere en gammel sjømann ved å skrive at han har stort, grått skjegg.

Try harder

Jeg klarer ikke å fri meg fra følelsen av at denne boka er blitt til på omtrent samme måte som en kampanje i reklamebransjen, der det er om å gjøre å definere budskapet, treffe målgruppen, være tydelig og forståelig, inkluderende og enkel.

Det finnes krimforfattere i dette landet som har et så begrenset litterært talent at de gjør klokt i å holde seg til klisjeene, men Kjetil Try er ikke blant dem. Jeg er overbevist om at han har mye mer inne, men jeg tror ikke han har prøvd å få det ut, simpelthen fordi det ikke har streifet ham.