TRAFIKK: Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til, skriver Torbjørn Sølsnes. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
TRAFIKK: Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til, skriver Torbjørn Sølsnes. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Bil:

Harme i flettefeltet

Kan ikke folk bare ta seg kraftig sammen og se til å lære seg reglene for samfletting i trafikken? Nå vil jeg ha slutt på dette tøyset.

Meninger

Ettersom jeg har første arbeidsdag etter noen uker med ferie og til dels mye bilkjøring, vil jeg ta opp en ting som både gjennom årene - og ikke minst nå i ferien - har opptatt meg mye:

Fletting.

Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til (ja, eller de som oppholder seg på norske veier da, men dette er ikke en ting vi utelukkende kan beskylde utlendinger for). Alle kjenner skiltet for det som i regelboka kalles «sammenfletting,» og de som har bestått teoriprøven skal kjenne regelen om at man skal «vike for den bilen som er lengst fremme i flettingen.» Med andre ord: Du kan fortsette å kjøre i det kjørefeltet du kjører i, inntil det flettes sammen det andre kjørefeltet. Dette burde være rimelig enkelt, tenker du kanskje, særlig siden feltene som skal samflettes trekkes sammen til ett felt?

Men det er det jo åpenbart ikke. Tvert i mot, vil jeg si. Først og fremst virker det som om norske bilister har et lettere panisk forhold til fletting. Ligger man i venstre felt og ser et fletteskilt, så er det om å gjøre å få slengt seg over i høyre felt så fort som råd er. Om det betyr at en skal inn i en saktegående kø som varer i en kilometer, spiller absolutt ingen rolle. Det faktum at en bidrar unødvendig til at denne køen vokser, er uvesentlig.

Men så skjer det noe. Det blir dårlig stemning. Skikkelig dårlig stemning, faktisk.

En harmfull samflettingsmoralisme inntreffer hos den som har gjort et dårlig valg og slengt seg over i køfeltet, i stedet for å suse avgårde i rolig tempo i det opprinnelige feltet, for så å bidra til samfletting der det skal skje - der veien går fra to til ett felt. Denne harmen rettes mot alle dem som lar vente med å flette inntil de når flettingsfeltet. Moralismen og harmen gir seg ulike utslag. Blinking med fjernlyset, hytting med neven, eller - dersom vinduet er åpent: brøling. Det gir jo liten virkning, og står forsåvidt i stil med det meningsløse valget som var utgangspunkt for det hele - nemlig det paniske feltbyttet, lenge før det egentlig hadde trengt å skje.

Når de som da kan dette med fletting nærmer seg tidspunktet for fletting, altså der hvor veien blir smalere, går moralismen fra harme til regelrett sabotasje: Ofte prøver panikerne å blokkere muligheten for den bilen som er lengst fremme i flettingen, som som den har vikeplikt for. Dette gjennom å kjøre raskere enn den bilen som ligger til venstre. Dette virker tilsynelatende inspirerende for bilen bak også, som gasser på for å tette luka. Og noen velger til og med varianten hvor de legger seg midt mellom de to feltene, bare for å holde trafikken bak seg.

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn. Kan ikke folk bare ta seg kraftig sammen og se til å lære seg reglene for samfletting i trafikken? Nå vil jeg ha slutt på dette tøyset.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook