VIKTIG DOM: En mann fra Sandnes  ble i Jæren tingrett nylig dømt for hatefulle ytringer på Facebook. En avklarende dom, mener Anine Kierulf.  Foto: Kent Skibstad / Scanpix
VIKTIG DOM: En mann fra Sandnes  ble i Jæren tingrett nylig dømt for hatefulle ytringer på Facebook. En avklarende dom, mener Anine Kierulf.  Foto: Kent Skibstad / ScanpixVis mer

Hatefulle ytringer er forbudt også på Facebook.

Fersk dom felte muslimhets.

Kommentar

Jæren tingrett avsa nylig en dom som burde ha vakt større oppsikt i sosiale medier enn den gjorde. Det er mulig Facebook-brukere var for opptatt av hijab og bunad den uka, til å registrere at grov muslimhets faktisk er forbudt.

En 52 år gammel mann fra Sandnes ble bøtelagt for å ha ytret seg hatefullt, på grensen til truende, om muslimer på Facebook. Han godtok ikke boten, og det endte dermed i rettssak, som han tapte i henhold til straffelovens paragraf 185.

Enkelte vil nok stusse over dommen siden retorikken i mannens innlegg dessverre er så altfor velkjent i sosiale medier. Jeg støter i hvert fall jevnlig på liknende utsagn og sletter de verste fra egen FB-side.

Her er noe av det han skrev:

«Om vi nå som ekte Nordmenn er rettsløse likevel, så er det kanskje bare å starte jakten på landssvikere og islamistknottene – få det ryddet vekk fra jordens overflate, på en måte.»

Han mente også det var en krig han var villig til å dø for. I løpet av kort tid var det 433 personer som likte innlegget og 81 kommentarer. Innlegget sto på Facebook-siden til en kjent Pegida-sympatisør.

Rettens sentrale oppgave var naturligvis å avveie forbudet mot hatefulle ytringer mot ytringsfriheten. Daglig avslører mange brukere på Facebook og andre sosiale medier at de tror ytringsfriheten er absolutt, men den har altså noen grenser. Paragraf 185 (tidligere 135 a) skal beskytte spesifikke grupper mot hatefulle ytringer. I sin tid var det nazistisk hets mot jøder man hadde i tankene, men i dag er muslimer en stadig mer utsatt gruppe. Funksjonshemmete og homofile er også nevnt, men ikke transpersoner, eller for den saks skyld kjønn.

I dommen skiller retten klart mellom forbudet mot ytringer som er egnet til å skape hat, og de som oppfordrer til vold. Her har også høyere rettsinstanser rotet. Derfor mener ytringsfrihetsekspert Anine Kierulf at kjennelsen er viktig for å avklare rettstilstanden, selv om en tingrettsdom ikke veier så tungt. I praksis er den også viktig folkeopplysning, fordi mange åpenbart lever i villfarelsen at de kan poste hårreisende sjikane på nettet så lenge den ikke er rettet mot en navngitt person, eller er en trussel om vold.

Sandnes-mannen prøvde å unnskylde seg med «rettsvillfarelse» – at han ikke visste det han gjorde var straffbart. Det ble kontant avvist. Retten mente det heller var snakk om at mannen trodde sjansen for å bli tatt var liten. Det gjelder nok de fleste, vil jeg tro, og derfor bør loven håndheves nå og da som et signal om hva som er innafor og utafor, som det heter når den slags diskuteres i sosiale medier.

Ideelt sett skulle offentligheten klare å imøtegå hatefulle ytringer, men utviklingen de seinere åra, tyder på at det er håpefullt. Ordskiftet er blitt stadig grovere og mer hatefullt.

Eller som retten skriver tørt om Facebooks vesen etter å ha konstatert at den nevnte tråden ikke akkurat bar preg av samtale og debatt: «Det er neppe arena for den sunne debatten og en dypere rensing av synspunkter.»

Paragrafen er omstridt blant folk som gjerne kaller seg ytringsfrihetsfundamentalister, men på Stortinget er det bare Venstre som ønsker å fjerne den helt. Hvis enkelte grupper utsettes for så sterk hets og stigmatisering at stemmer forstummer, er det en begrensning i ytringsfriheten vi heller ikke kan akseptere.

Les dommen her

Lik Dagbladet Meninger på Facebook