POLARISERING: Hvis vi overlater ordet til de ekstreme på ytterfløyene, kommer vi inn i frykt og polarisering. Vi må ikke overdrive hylernes representativitet, skriver Per Fugelli i et svar til Hege Storhaug og Fjordman. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
POLARISERING: Hvis vi overlater ordet til de ekstreme på ytterfløyene, kommer vi inn i frykt og polarisering. Vi må ikke overdrive hylernes representativitet, skriver Per Fugelli i et svar til Hege Storhaug og Fjordman. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Hege Storhaug i seg selv er ingen fare. Det uhyggelige er at hennes gale sang får et kor

Det er vi, det kloke, men ofte tause flertall av vanlige, sindige folk, som har makten.

Meninger

I Dagbladet 8. august hadde jeg en kronikk som var ment å skape nysgjerrighet på spørsmålet: Hva gjør terroren med muslimene i landet vårt? Hvordan påvirker terroren deres livskvalitet og samfunnstrygghet? Vi er opptatt av om vi tør gå på Øyafestivalen eller reise til Sharm-el-Sheik. For muslimene står det trolig mer på spill.

Det må være dypt krenkende å se mennesker «forkle» seg som Allah og Muhammed og begå terror i navnet til den Gud og profet som gir 1,2 milliarder mennesker på jorda verdighet, mening og framtidshåp. Vår reaksjon på terroren må også virke truende på muslimenes selvbilde og følelse av å høre til i den norske flokken. I fryktens tid bygger vi opp et fiendebilde av muslimene som gruppe. I økende grad blir de møtt med hån og mistenksomhet.

Mitt håp med kronikken var at vi bør møte mennesker med muslimsk tro med mer omsorg, mer velvilje og mer tillit, slik vi alltid har vist solidaritet med folk som kommer i vansker i landet vårt.

Straks stjeler Hege Storhaug (Dagbladet 9. og 10. august) og Fjordman (Dagbladet 9. august) debatten, og omgjør mitt ønske om folkeskikk til en slagmark mellom islam og Vesten.

Per Fugelli er «et historieløst fjols». Hvis jeg bare hadde lest deres bøker, ville vi vært enige. Men er disse titlene førstevalget for den som søker nøktern kunnskap om islam i hysteriets tid?:

«Islam, den 11. landeplage»

«Vitne til vanvidd»

Hege Storhaug vil ikke brenne Koranen, ikke ennå. Men hun vil stryke vers hun ikke liker fra muslimenes hellige bok. Og hun vil stenge utvalgte moskeer. Hege Storhaug i seg selv er ingen fare. Det uhyggelige er at hennes gale sang får et kor. Deler av den norske folkesjelen har flyttet inn i hennes vrangforestillinger. Boka «Islam, den 11. landeplage» har nå et opplag på 50.000. Fremskrittspartiet, som har statsrådene med ansvar for innvandring og integrering, takker Hege Storhaug for viktig bidrag til å forme deres politikk på området fram mot stortingsvalget i 2017 (Fremskrittspartiets Bærekraftutvalg, 18.3. 2013).

Peder Jensen, Fjordman, ABBs åndelige fører, kommer med boka «Vitne til vanvidd». Er det en selvangivelse? Fjordman mener at «Fiende nr. 1» er å finne i egne rekker. Først og fremst må de som støtter multikultur i media og akademia «bli knust». I tillegg skriver Fjordman at «islam og de som praktiserer religionen må bli totalt og permanent fjernet fra alle vestlige nasjoner». Igjen, Fjordman som 1-tall er ikke farlig, men han er i ferd med å få en flokk. Under overskriften «Fjordmans vei inn i varmen», skriver redaktør Per Anders Madsen i Aftenposten 12.1.2016: «Fjordman framstår i dag som mindre ekstrem. Ikke fordi han har endret meninger, men fordi vi er blitt mer vant til antimuslimske holdninger».

Både Storhaug og Fjordman forsøker å skille seg fra Anders Behring Breivik. Men ABB satt ikke i isolat før 22. juli 2011. ABB var ikke en UFO som landet på Utøya, fra en planet utenfor vårt tankesystem. Han var, som Storhaug og Fjordman, besatt av vrangforestillinger, endetidsforestillinger og storhetsforestillinger. Vrangforestillingen er at islam kommer til å ødelegge Norge. Endetidsforstillingen er at det handler om øyeblikkelig hjelp, apokalypsen kommer nå. Storhetsforestillingen er at JEG er Seer og Frelser. Denne psykopolitiske patologi avslører seg i Hege Storhaugs diagnose av meg: «Per Fugelli er vår tids Chamberlain: Gårsdagens mann som klamret seg til et ynkelig håp da Europa ulmet.» Hun er Churchill. Islam er nazismen. Krigen kommer.

Vi lever i terrorens tid med anlegg for frykt og hysteri.

Noen hyler: Muslimene kommer og tar oss. De er ikke mange, men lydstyrken er høy. Andre hyler: Allah er stor, vi vil til Syria og gå på terrorskole. De er ikke mange, men inntrykket er sterkt. Hvis vi overlater ordet til de ekstreme på ytterfløyene, kommer vi inn i frykt og polarisering. Vi må ikke overdrive hylernes representativitet. Det er vi, det kloke, men ofte tause flertall av vanlige, sindige folk som har makten. Folkevettet bor i midten.

Den norske folkesjelen er raus når den er trygg. Derfor må folk flest la sin stemme høre i den store samtalen på sosiale medier, i leserbrev, i kantina, i skolegården, ved middagsbordet. «Den forandring du vil se i verden, må du være selv», sa Gandhi. Derfor må vi lage et millionkor av alle oss som vil at likeverd, tillit og rettferdighet skal prege den norske flokken hvori opptatt innvandrere og flyktninger. Hæren av godhetstyranner, hvori opptatt kristne, muslimer og hedninger, må stå fram. Da blir seieren vår.

I min siste bok, «Vaksinen – mot frykt, terror og rasisme», prøver jeg å lansere nye vaksiner mot den epidemi av fremmedfrykt og muslimhets som brer seg i landet. Jeg går selv opp av skyttergraven og innrømmer tapte slag i stillingskrigen om islam og Norge. Jeg ber Frp om unnskyldning for å ha skapt et gruppebilde av dem som rasister. Jeg vedstår egne forsømmelser i å peke på forkastelige praksiser i islam. Jeg prøver å invitere til en ydmykhet og åpenhet som kan samle den norske flokken, i stedet for å splitte den. Boka er tilegnet « Det store flertall som vil hverandre vel, uansett gud, uansett hud». Det er mellom oss debatten bør gå, gjerne skarp, men uten hat og vrangforestillinger. For lenge har tanketyvene på ytterfløyene fått stjele dagsorden. Det er som i Odd Nordstogas sang:

Grisen står og hyler

i den stille kveld

Han skal ikkje slaktast

men hyler likevel

Å hyle fra hjernestammen om innbilt religionskrig bringer ikke fred eller klokskap. Men det kan være fristende å hyle tilbake, i fortvilelse eller sinne. Da kommer vi inn i hysterisk polarisering. Derfor kommer jeg ikke til å svare Storhaug, Fjordman og deres krets i framtida. Dette er mitt sist ord til dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook