Helt uhyrlig bra

Endelig er de ute av skapet, barndommens monstre - i frydefull form og storartet animasjon.

Ideen er ikke annet enn glimrende, for hvem husker ikke fornemmelsen av uhyrene som lurte i klesskapet eller under senga, snikende skygger i nattas mulm og mørke? Nå har de fått ansikter, kropper, personlighet og utstråling i et fartsfylt eventyr av animasjonsekspertene i studioet Pixar, tidligere berømt for «Toy Story»-filmene.

Panikk i monsterland

Monstrene har skremt gud og hvermann opp av stolene og inn i kinoene overalt hvor de har vist seg, og er trollet Shreks eneste sannsynlige utfordrer til kampen om den nyopprettede animasjons-Oscaren i mars. De er utrolig morsomme og verbalt slagferdige. Som de sier på amerikansk: «We scare because we care.»

Eller for å sitere den grønne, enøyde ballen Mike (Billy Crystals stemme): «Du vil ikke tro ditt eget øye.» Eller ditt eget øre; monstrene i monsterbedriften i Monstropolis lever av å sanke hyl av sine skremsler. Skrikene omdannes til energi i dette livskraftige samfunnet, hvor fabrikken rår over et utall dører for å komme seg inn til barna om natta.

Kampen for å være den beste skremmeren er hard. Sully (John Goodman) er på topp, hjulpet fram av bestevennen Mike. Panikken tar dem den dagen lille Boo fra menneskeverdenen uforvarende kommer inn til dem. Uhyrene lever i den tro at menneskeberøring er livsfarlig. Det gjelder å få Boo ut, mens konspirasjonene i bedriften samtidig ulmer i det skjulte.

Livaktig

Alle er i tur og orden vettskremte i dette vittige, smarte eventyret, velegnet avskrekkende for alle små med skap-angst i mørket, med en enkel moral om samhold og vennskap.

Animasjonen er fabelaktig. Sully, vår uhyrlige helt, er utstyrt med hår så fargerikt livaktig at vi nesten føler det daske oss i fleisen. Kjekkasen Mike er ikke annet enn et rundt øyeeple. Det er en bragd å få dette «fjeset» til å formidle et bredt følelsesregister. Bildene har rom, dybde og dimensjon og suger oss nærmest inn i fabrikkens irrganger.

Samtlige skilter med et mangfold karakteregenskaper, ikke minst formidlet av skuespillernes stemmer. Crystal og Goodman er helhjertet strålende i originalversjonen, og denne anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av den. Men monstrene kommer også i norsk framføring. De er til glede for absolutt alle.