Her begynte eventyret

Truls Gjefsen har skrevet biografien om eventyrsamleren og naturforskeren Peter Christen Asbjørnsen, som sammen med Jørgen Moe vandret fra bygd til bygd på jakt etter eventyr og sagn.

GJERDRUM (Dagbladet): Sammen med Truls Gjefsen har vi tatt turen til Nedre Fjeldstad gård, der eventyret om eventyrene begynte.

- På dette rommet bodde Asbjørnsen, forteller Per Frantzen. Han besitter nå Nedre Fjeldstad gård på Gjerdrum på Romerike, der Peter Christen Asbjørnsen bodde i to år.

- Gjerdrum var et viktig sted i Asbjørnsens liv. Hit kom han som blakk ung mann, og med en far som var konkurs. Han jobbet som huslærer på denne gården i to år, sier Truls Gjefsen. Lektoren fra Otta videregående skole har akkurat gitt ut biografien «Peter Christen Asbjørnsen - diger og folkesæl», og nå rusler han rundt på det stedet der det hele begynte.

- Det var her Asbjørnsen traff Moe. Asbjørnsen mislyktes jo som student i Christiania, og begynte derfor på et kurs for artianere på Ringerike. Der traff han Moe, og der fikk han også både artium og forberedende.

Tvangsgifte

Det er tidligere utgitt fire bøker om Asbjørnsen, men det er mer enn 50 år siden Knut Liestøl utga den siste. Gjefsen har ikke bare konsentrert seg om eventyrsamleren, naturforskeren og kulturkraften Asbjørnsen. Han har også villet fortelle om eventyrkongens såre sider; pengemangelen og ikke minst kjærlighetssorgen. For det var her på Nedre Fjeldstad gård Asbjørnsen traff den store kjærligheten.

- Han ble hemmelig forlovet med Caroline Marianne Grynder (19) i 1835. Da var Asbjørnsen 23 og huslærer her på gården for Caroline Mariannes yngre brødre. Hennes familie ville ikke ha noe av forholdet mellom datteren og den fattige studenten. Hun ble derfor tvangsgiftet med en lensmann, forteller Gjefsen.

Samboerskap

Etter denne episoden sa Asbjørnsen at han aldri ville gifte seg. Det gjorde han heller ikke, men han inngikk et meget omdiskutert samboerskap med den svenske innvandreren Jomfru Andersson. Hun kom i sin tid gående barbeint fra Sverige, men var ved sin død en av Christianias rikeste mennesker.

- Det var et hardt slag for Asbjørnsen at han ikke fikk Caroline Marianne. Han tok seinere en grusom hevn ved å karikere Caroline Mariannes far på det groveste.

Asbjørnsen og makkeren Jørgen Moe samlet eventyr fra 1837 til 1852. Gjefsen mener at Brødrene Grimm inspirerte dem til å vandre fra bygd til bygd på jakt etter eventyr og sagn.

- Drev Asbjørnsen og Moe bevisst nasjonsbygging?

- Absolutt. Asbjørnsen ville skape en moderne europeisk stat. Da han ble født spiste de barkebrød i Norge. Ved hans død hadde vi fått parlamentarisme, industri, store byer og verdensdiktere som Ibsen og Bjørnson. Norge hadde gått fra å være et u-land til å bli en moderne europeisk stat, sier Gjefsen.

- Over hele Europa ble det samlet inn sagn og eventyr, og det Asbjørnsen og Moe fant, var udiskutabelt norsk, fortsetter han.

Til Egypt

Asbjørnsen var en nasjonsbygger også på andre områder. I tidsskrifter og aviser skrev han blant annet om helse, kosthold og miljø, alt i folkeopplysningens ånd. Både kunnskap og ideer hentet han fra utlandet. Som forstmann innførte han vitenskapelig skogsdrift, og han fortalte hvor viktig det var ikke å hogge ned for fote, men i stedet ta i bruk skogplantingsprogrammer.

- Asbjørnsen og andre som ble født rundt 1814 var på mange måter den første moderne generasjonen i landet. De som ble født tidligere ble gjerne boende i hjembygda, og det normale var å følge i fedrenes fotspor, sier Gjefsen.

At Asbjørnsen tilhørte den nye tida kommer også til uttrykk ved hans mange reiser, blant annet til Egypt og Marokko.

- Asbjørnsen var ingen nasjonalist. Han elsket å reise i utlandet, blant annet fikk han audiens hos visekongen i Egypt. Fra utlandet skreiv han reisebrev hvor han forteller om Islam og siterer Koranen. Jeg vil si at han hadde en svært åpen personlighet.

- Finnes det en Asbjørnsen i vår tid?

- Nei, det Asbjørnsen gjorde er umulig i dag. På hans tid var det mye upløyd mark. I dag er det mer tiden for spesialister. Asbjørnsen var et renessansemenneske som visste litt om alt. Blant annet gjennomførte han havbunnsundersøkelser på eget initiativ, lenge før resten av de europeiske forskerne begynte med det samme.

Märtha Louise

Truls Gjefsen frykter at Asbjørnsen og Moes eventyr skal bli glemt. Derfor er han takknemlig for prinsesse Märtha Louises opplesninger av de kjente eventyrene.

- Märtha Louise er en dyktig eventyrformidler som har skapt en renessanse for denne sjangeren. Hun formidler noe annet enn det de yngste får fra Cartoon Network. Dagens barn er jo den første generasjonen som vokser opp uten eventyrene som en naturlig del av barndommen, og det skjer noe med oss når vi kaster gamle tradisjoner på bålet. Asbjørnsens eventyr er avgjørende for nordmenns måte å forstå seg selv på. Det å være norsk ville vært noe helt annet hvis disse eventyrene hadde gått i glemmeboka, mener Truls Gjefsen.

NEDRE FJELDSTAD GÅRD: I dette huset på Gjerdrum bodde Peter Christen Asbjørnsen i to år. Truls Gjefsen har skrevet den femte biografien om eventyrsamleren.Foto: TOR ARNE DALSNES