Vis mer

Her er din guide til påskens tv-krim

Fra blodige knivdrap til kitschy melodrama.

Vis mer

Et kvarters kvalitetskrasj



«Kollisjonen»
Britisk, 2009. Originaltittel: «Collision».
NRK 1. Mandag 29. og tirsdag 30. mars kl. 21.30.

Til å bry seg om.

Krim er uovertruffent som minste felles familiemultiplum på dovne feriekvelder. En håndfull puslespillbrikker klikkes sammen en etter en. Den siste brikken er ansiktet til Den Som Gjorde Det. Alle kan være med å gjette underveis.

Men «Kollisjonen» gjør deg ikke bare nysgjerrig på forbindelsene i nettverket av små krimgåter, men også på hvordan det vil gå med hovedpersonene, disse bleke britene som det er veldig, veldig lett å bry seg om.

En kjedekollisjon på en motorvei etterlater to døde og en bankende hodepine for politiet. Ulykken ble muligens forårsaket av deres egne, som forfulgte en litt for rapp bil med et ungt, svart kjærestepar inni, og faren til den døde jenta er mildt sagt skeptisk til politiets motiver og vil saksøke.

Inspektør Tolin (Douglas Henshall) får ansvaret. Som fiktive etterforskere flest, skjuler han en myk kjerne og en sorgtung fortid bak sitt innbitte ytre. Og Tolin har ikke skrapt mye i lakken på de havarerte kjøretøyene før han skjønner at skogene til de fleste involverte er imponerende fulle av svin. Menneskesmugling, utroskap og en mulig regjeringsskandale er bare begynnelsen.

Tolin er dønn uglamorøs og stillferdig karismatisk, minneverdig i sin ubemerkethet. «Kollisjonen» forener krim og drama, og kombinerer det grått hverdagslige med en innovativ og elegant etablering og formidling av ulykken og dens etterdønninger. Underdrevet, men kompromissløs kvalitet merkes i hvert bilde. Det sies at sekundene en kollisjon varer, føles som en evighet, men «Kollisjonen»s over tre timer føles ikke som stort mer enn et kvarter. Så akkurat der stemmer den faktisk ikke med virkeligheten.
Anmeldt av Inger Merete Hobbelstad

Vis mer

Makabert morsomt



«Mordene i Whitechapel»
Britisk, 2008. Originaltittel: «Whitechapel». NRK 1. Onsdag 31. mars kl. 21.30.

Sobert, blodig og parodisk. Slik nesten bare briter kan.

Blodige knivdrap på østkanten i London. Tåkedis. Brustein. Skygger. Hørt og sette dette før?

I denne tv-filmen er det helt bevisst at vi skal tenke på Jack the Ripper og et knippe andre engelske krimfilmer. «Mordene i Whitechapel» tar utgangspunktet i likhetstrekk mellom dagens drap og mordene som ble gjennomført av den beryktede The Ripper. Han som aldri ble avslørt. Blir han det nå?

Dette er kvalitetsmanus, regi og klipping. Sobre skuespillerprestasjoner. Makabert, spennende og med doser sarkasme mot krim-tv-sjangeren.

Noen vil kjenne igjen hovedrolleinnehaver Phil Davis fra kvalitetsserien, «Spooks». Davis har fortsatt den stive britiske overleppemåten å spille på som kler den meget ambisiøse politiinspektøren Joseph Chandler godt.

Dette er virkelig de lange knivers netter sett i et perspektiv på 100 år.
Anmeldt av Tom Stalsberg


Vis mer

God norsk ulvethriller



«Ulvenatten». Norsk, 2007. TV2.
Del 1 torsdag 1. april kl. 21.35, del to fredag 2. april kl. 22.10, del 3 lørdag 3. april kl. 21.35.

Mer enn godkjent innenfor feltet samtidsaction for sløve påskekvelder.
 
Spillefilmen «Ulvenatten», basert på en roman av Tom Egeland, ble ikke allemannseie da den gikk på kino i 2008, men boka til den nybakte Riverton-prisvinneren har sitt store lesende publikum.

Og i påsken er spillefilmmanuset redigert, og utvidet med 45 minutter, til en dramatisk og spennende thrillerserie.

En god motvekt mot det ofte noe repeterende og dvelende påskekrimfortellingene fra Sverige, Danmark og Storbritannia.

Regien er fortsatt ved Kjell Sundvall. Hans mannskap har med stødige hender mestret formatforandringen på en overbevisende måte.

Tv-serien er fortsatt på speed, men nå gis det mer rom for at vi kan bli kjent med alle karakterene og bakgrunnen for kaoset.

Anneke von de Lippe er troverdig i rollen der hun bærer den tunge byrde som den kjente programlederen Kristin Bye. Hun som leder Norges mest sette debattprogram, det som tar for seg tidens uviktigste saker som slanking, helse og moter. Men, en dag blir hun oppsøkt av en tsjetsjener. Han bærer på en sterk historie og ber Bye om å rette flomlyset mot de overgrepene som skjer i hans hjemland. Utført av russere, terrorister og gangstere.

I overkant dramatisk kanskje at et norsk tv-show blir gjenstand for et gisseldrama, men samtidig: i dagens verden er nesten ingenting umulig så lenge vold skal møtes med vold og terror skal svares på med terror.

Danske Denjan Cukic er som vanlig drivende og ekte vare i rollen som gangster.

Er du en av dem som liker et glass portvin, kniplinger, sjakktrekkmord og en pent kledde dame som løser mysteriene, er nok neppe denne tredelte ulvenatten riktig fjernsynslektyre.
Anmeldt av Tom Stalsberg


Vis mer

Dalgliesh reinkarnert



«Hellig død»
Britisk, 2003. Originaltittel: «Death in Holy Orders». NRK 1. Torsdag 1. april og fredag 2. april kl. 21.20.

Akkurat passe dunkelt kirkemysterium.


«Mordrommet»
Britisk, 2004. Originaltittel: «The Murder Room». NRK 1. Lørdag 3. april kl. 21.05.

Småtørr, men romantisk museumsintrige.
 

Åstedssamtale mellom politimann og venninne av den myrdede. Venninna påpeker at den myrdede ble funnet foran tv-en, men med strikkebrillene på, ikke tv-brillene. «Kunne hun ha strikket mens hun så på tv?» spør derfor politimannen, før han legger til:

«Og hva med strikkemønsteret, hadde hun det på fanget?»

Med andre ord: Scotland Yard-kommandør Adam Dalgliesh — poet, enkemann og drapsetterforsker — er tilbake.

I to nye tv-filmer (den første delt i to episoder à 80 minutter), fortsatt basert på romaner av britiske P.D. James, men nå spilt av Martin Shaw i stedet for Roy Marsden.

Med malmfull røst og konsistent ansiktsmimikk framstår han som en klassisk britisk gentlemansdetektiv — fattet, distingvert og med et aldri slumrende intellekt. Det får han da også bruk for i begge filmene, satt til henholdsvis kirkelig høyskole ved kysten og et museum i den besteborgerlige London-bydelen Hampstead Heath, men skåret over noenlunde samme lest: En arvestrid i bunn, en drapsspiral i emning, et hint av Dan Brown, et helt menasjeri av naturlige mistenkte.

Litt vel store deler av spilletida går med til nitide avhør, selv om BBC vet å mikse det opp med incestuøs sex, stumpe drapsgjenstander og utsøkt infame overklassemennesker.

Men alt i alt det mest severdige sidesporet er Dalgliesh' gryende romanse med Cambridge-lektoren Emma Lavenham, som han først møter i kirkesamfunnet ute ved kysten, og som dukker opp også i film to. Som om ikke han hadde nok denne påsken allerede.
Anmeldt av Simen V. Gonsholt

Vis mer

Marple-melodrama



«Miss Marple: Chimneys mørke hemmelighet»
Britisk, 2010. Originaltittel: «The Secret of Chimneys» NRK 1. Søndag 4. april kl. 21.35.

Krydret med kitsch.

Hver gang det var en Miss Marple-film på tv i løpet av oppveksten min sa min far misbilligende: «Det er bare én Miss Marple, og det er Margaret Rutherford». Men den kommanderende, karismatiske Rutherford, som spilte Agatha Christies pyntelige peppermø på sekstitallet, er i utakt med litteraturen. Miss Marples skarphet er i bøkene skjult bak en mild maske. Men det er vanskelig å være så myk og samtidig være en sterk tv-personlighet. Dette er noe av grunnen til at Poirot-filmene oftest er sterkere enn Marple-filmene: En tydeligere hovedperson, flankert av et fyrigere birollegalleri. Den nye Marple, Julia McKenzie, er ikke verst, men blir noe for spak.

«Chimneys mørke hemmelighet» er en av den hyperproduktive krimdronningens hastverksarbeider.

En østerriksk greve blir drept på slottet Chimneys, og for å løse mysteriet, må vi finne den skjulte døra i biblioteket, tråle den hemmelige korridoren, ransake den gåtefulle familiekrypten, tyde det kodede notearket og tolke kjærlighetsbrevene mellom to forbudte elskende.

Mellom slagene kan vi forsøke å interessere oss for om vakre, unge Virginia kommer til å velge den arrogante politikeren George, den tøflende assistenten Bill, eller den mystiske Anthony til sin livsledsager.

Suppa serveres som britisk krim av ypperste klasse, men enhver kan merke krydderet av kitsch og undersmaken av melodrama. Her er en håndfull snasne replikker og noen lekre bilder fra den slottstette engelske landsbygda, men ellers ville jeg da også troppet opp hos NRK og krevd pengene tilbake. Og det ville faren min også.
Anmeldt av Inger Merete Hobbelstad


Vis mer

Bløtkokt krim




«Mord i minnet»
Britisk, 2009. Originaltittel: «Murderland».
TV2. Del 1 torsdag 1. april kl. 22.30, del 2 fredag 2. april kl. 23.05, del 3 lørdag 3. april kl. 22.30.

Umusikalsk Coltrane.

Tjukkasskuespiller Robbie Coltrane er et nasjonalikon på linje med Loch Ness-monsteret i hjemlandet Skottland, ikke minst på grunn av rollen som den alkoholiserte drittsekkpsykologen Fitz Cracker i den klassiske 90-tallskrim'en «Cracker». Derfor synd at «Murderland — Mord i minnet» er en stor skuffelse.

Coltrane spiller en shabby politimann som skal hjelpe ei jente å oppklare drapet på sin prostituerte mor, først i 1994 før de får en ny sjanse 15 år seinere. Innimellom må de hanskes med teite barnevernsarbeidere og rike sleipinger som arrangerer sexfester (en gjenganger i krimserier TV2 kjøper inn). Kan det dessuten tenkes at Coltranes karakter selv var involvert i drapet?

I krimtermer er denne bløtkokt, mer drama enn krim, med andre ord. Problemet er at dramaet er for ordinært og tidvis direkte uintelligent. De siste tjue minuttene maizenatykner plutselig plottet, og løsningen etterlater seeren hoderystende.

Å tenke på hva man får i påskeegget er mye mer spennende enn dette.
Anmeldt av Joakim Thorkildsen

|||