NY SUKSESS: Peter Bieri heter mannen som skriver bøker under navnet Pascal Mercier. Nå kommer oppfølgeren til den populære «Nattog til Lisboa». Foto: GYLDENDAL
NY SUKSESS: Peter Bieri heter mannen som skriver bøker under navnet Pascal Mercier. Nå kommer oppfølgeren til den populære «Nattog til Lisboa». Foto: GYLDENDALVis mer

Her er en virkelig god forfatter som også er bestselger

Nydelig oppfølger til «Nattog til Lisboa».

ANMELDELSE: Det er oppløftende når virkelig gode forfattere får den tvetydige statusen bestselger. Pascal Mercier, pseudonym for Peter Bieri, er en av disse.

Bieri underviser i filosofi på Universitetet i Berlin, og slo gjennom med «Nattog til Lisboa» som blant annet handlet om begavelse grensende mot genialitet. Det er tema også i «Lea».  

Fortellingen er lagt i hånden på kirurgen Adrian Herzog. Han er førtidspensjonert etter at motet sviktet under en operasjon,  er skilt og har en voksen datter han har sviktet. Under en reise i Provence treffer han en forsoffen sorgtung mann, tidligere professor Martijn van Vliet. Martijn tilbyr ham skyss hjem til Bern. På den tre dagers lange turen forteller Martjin sin livshistorie. Den er tung, blytung, og handler om hans datter Lea. 

Blytung tematikk
Lea som er åtte år da hun mister sin mor. Forknytt, svært begavet og med en klumsete far som ikke vet hvordan han skal nå frem til sin datter. Inntil de en dag hører en vansiret døv kvinne spille fiolin på en jernbanestasjon. Martijn kjøper intetanende en fiolin til Lea, som med en gang frembringer de vakreste toner på instrumentet.

Det skal bety begynnelsen på en strålende musikalsk karriere, som vi ganske raskt forstår ender i den dypeste tragedie.

Romantisk tema Mercier skriver bøker det ikke er umiddelbart lett å komme inn i. Assosiativt med en flytende fortellerstemme, og med en typisk tysk setningsbygning som Geir Pollen klokt nok har valgt å beholde. Det til tross for at det i passasjer kan fremstå vel krøkkete. Der «Nattog til Lisboa» kunne bli nokså vidløftig, er «Lea» strammere. Forunderlig nok, med tanke på tematikken.

Det skal godt gjøres å skrive overbevisende om et så romantisk tema som kunst, genialitet og galskap. Det klarer Mercier, med en poetisk sorgtunghet som ikke blir sentimental.

På sin måte er temaet aktuelt. Fortellingen om det bleke nervøse vidunderbarnet Lea som bruker hele ungdommen på beinhard trening, kan minne om de mange talentkonkurransene der alvorstunge unge fiolinister spent venter på sin dom. Hvor mange av dem har nerver som tåler begavelsen?  

Marie Curie
Ved siden av den tragiske fortellingen om Lea, forteller boka også om andre skjebner. Mest interessant er Martjin selv, gategutten som drømte om å bli falskspiller, og som i sin ubehjelpelige hasardiøse kjærlighet til datteren også ødelegger sitt eget liv.

Her er flettet inn store musikalske verk, fiolinhistorie, en uhyggelig gjerrig fiolinsamler, samt Marie Curie. Både den historiske, men også Leas vakre fiolinlærer som bærer samme navn.

I en nydelig og tragisk fortelling om en tafatt fars forsøk på å nå sin ulykkelige datter.