KARL JOHAN, 1964: Etter flere år med research og konseptutvikling har skaperne av «Krüger & Krogh» dannet seg et komplett bilde av hvordan Oslo så ut på midten av 60-tallet. Albumet er planlagt utgitt i farger, her er en skisse.    © Ronald Kabicek, Bjarte Agdestein, Endre Skandfer
KARL JOHAN, 1964: Etter flere år med research og konseptutvikling har skaperne av «Krüger & Krogh» dannet seg et komplett bilde av hvordan Oslo så ut på midten av 60-tallet. Albumet er planlagt utgitt i farger, her er en skisse. © Ronald Kabicek, Bjarte Agdestein, Endre SkandferVis mer

Her er tegneserien som tok alle på senga

I den norske albumserien «Krüger og Krogh» gjenskapes 60-tallets Oslo ned til minste detalj.

I helgen var det tegneseriefestival i Oslo. En av de første postene på lørdagsprogrammet var en presentasjon av en ny, norsk tegneserie som knapt noen hadde hørt om før. De som fant veien til teltet på Oslo Comics Expo på Schous plass er folk som er vant til å se - og jobbe med - det som måtte være av små og store serieskapere i Norge, en bransje som ikke kan sies å være så altfor stor.

Da de to hittil ukjente serieskaperne Ronald Kabicek og Endre Skandfer den neste timen viste utdrag fra sin kommende serie «Krüger og Krogh», ble det etter hvert mye hoderisting i salen. Ikke av det oppgitte slaget, tvert imot sa de imponerte blikkene folk sendte hverandre i salen noe sånt som «hvordan kan dette ha skjedd uten at noen visste om det»?

Sannheten er at trioen Kabicek, Skandfer og Agdestein har holdt kortene tett til kroppen gjennom en lang utviklingsperiode. Bjarte Agdestein, som ikke kunne være med på seansen, er den eneste av de tre som har en tegneseriebakgrunn med en stripe i lokalavisa og noen bidrag til Spesial-Pyton «for lenge siden». Men de har tilsammen over 30 års fartstid fra norsk film-, animasjons- og reklamebransje - samt et ønske om å skape noe som hittil ikke er blitt gjort i Norge.

- Hvorfor kjenner vi ikke til en eneste god norsk albumserie for et bredt publikum, var spørsmålet serieskaperne stilte seg da de for nærmere åtte år siden satte i gang med å lage det som om ikke altfor lenge kan bli til albumserien «Krüger og Krogh», om to norske hemmelige agenter i et naturtro gjenskapt Oslo anno 1964.

- Felles for oss alle tre er at vi ikke gjør noe venstrehåndsarbeid. Det har vist seg å ha sine positive og negative sider, sier Kabicek.

- Vi bestemte oss tidlig for at det ikke var vits i å starte på noe som skulle bli «fort og gæli». Men det har også innebåret at det har tatt lang tid, svært lang tid.

TEAMET: Otto Krogh og Jacob Krüger, med serieskaperne Endre Skandfer Bjarte Agdestein og Ronald Kabicek ved sin side. Foto: Bjørn Langsem / Montasje serieskaperne Vis mer

Serien ble opprinnelig født ut av en frustrasjon over at altfor mange ting blir gjort halvveis i det kreative Norge:

- Det er masse kjempebra talent der ute, med både ideer og ambisjoner. Men mange brikker må på plass i de aller fleste produksjoner, og når man samtidig møtes med krav om kostnadsbesparing i alle ledd, går det altfor ofte utover kvaliteten, sier Skandfer.

«Krüger og Krogh» er et fullstendig egenfinansiert prosjekt som gradvis har funnet dagens form gjennom mange, lange ettermiddager - kall det gjerne en hobby med profesjonelle ambisjoner. Det de tre har brukt aller mest tid på, er research og utvikling av karakterer og miljø.

- Det aller viktigste for oss har alltid vært å få et bunnsolid konsept. Vi har brukt enormt mye tid på research om hvordan Oslo var på 60-tallet, og hvordan karakterene våre skal være.

Til sammen har de tre samlet flere tusen bilder av bygninger, biler og andre landemerker som samlet gir et solid oversiktsbilde over byen.

- Hvorfor akkurat Oslo på 60-tallet?

«JYPLINGEN»: Jacob Krüger er det unge talentet i begynnelsen av 20-åra som er blitt headhuntet av «Høvdingen». Han er dratt baklengs inn i etterretningen, men til tross for sin unge alder oppnår han svært gode resultater — serieskaperne mener han er «forbannet med sitt talent». Opptatt av teknologi og popkultur. Vis mer

- Vi har alle en forkjærlighet for det nærmest arkeologiske aspektet ved research. Det er en svært lærerik prosess der hvert sekund er gøy - det er nesten som å legge et stort puslespill. Samtidig er dette noe som kan gjøre serien interessant utover spennende konsept og historier, sier Kabicek.

- Vi ønsker å dele vår glede over å oppdage nye sider ved byen, skyter Agdestein inn.

- Serien kunne selvfølgelig vært gjort på både 30-tallet og 50-tallet, det ville vært samme researchjobben i forhold til bygninger og biler. At vi gikk for 60-tallet er imidlertid mer enn bare en stilistisk grunn, det var også en tid som låner seg veldig godt til historiene vi vil fortelle i «Krüger og Krogh», sier Skandfer.

Den kalde krigen var godt i gang, det surret av rykter om fiendtlige ubåter og verre ting, og både E-tjenesten og POT festet sine grep.

- Dette er jo perfekte rammer for konspirasjonsteoretikere. Om du ser på ting vi kjenner fra i dag, har vi nå en mulighet til å forklare hvordan det nettopp er blitt slik. Kanskje er det en grunn til deler av byplanleggingen som ikke er som vi tror? Ikke alt kom fram i Lund-kommisjonen, vet du, sier Kabicek lurt.

De to hovedpersonene i serien, Jakob Krüger og Otto Krogh, jobber for Efterretningens avdeling for mellomliggende anliggender, AFMA, som «opererer i gråsonen mellom sine to storebrødre» E-tjenesten og POT. Den superhemmelige enheten, som ledes av den mystiske «Høvdingen», har som hovedoppgave å stelle med «det uforklarlige og paranormale».

«VETERANEN»: Otto Krogh er en gammel venn av «Høvdingen», begge to har bakgrunn fra motstandskampen under krigen. Han er en «klassisk streber», som ikke er kommet så mye lenger enn Krüger i karrieren til tross for at han nærmer seg pensjonsalderen. Opptatt av at ting skal skje etter boka. Vis mer

Serieskaperne er ikke helt med på en «X-Files»-sammenlikning, men trekker heller fram ting som den opprinnelige «Twillight Zone», bladet «Weird Science» og originale «The Avengers».

- Samt selvfølgelig den klassiske Connery-framstilte James Bond. Det er bare ikke like stylish å jobbe i AFMA som i MI5. Tjenestevognen deres, en Volvo Duett, er kanskje ikke den hippeste bilen man kunne eie på den tiden, sier Kabicek.

Hvordan blir det så med utgivelsen av serien? Foreløpig er det ikke signert noe publiseringskontrakt, men det har ikke vært en hovedprioritet til nå. Det viktigste har vært å lage et godt grunnlag for en serie som kan vare lenge. Akkurat som at det er lettere å lage flere og bedre supper på kort tid når man på forhånd har brukt god tid på å koke en kraft.

- Vi vil ikke skremme vekk eventuelle utgivere med at vi har brukt så mye tid. Nå har vi lagt et solid grunnlag, og trenger ikke å gjøre jobben på nytt for hvert kommende album, sier Agdestein.

- Men det blir ingen enkel jobb. Fordi den brede albumtradisjonen er ikke-eksisterende i Norge, er alle ledd uforberedt på det vi nå holder på med. Dette er en fin måte for oss å utfordre både oss selv og bransjen, sier Skandfer.

Hva sier så ekspertene? Håkon Strand, som er agent for Pondus, Nemi og Rocky, er begeistret for nykomlingen:

- Jeg synes dette er et uvanlig spennende forsøk på å lykkes i en sjanger norske serieskapere ennå ikke har fått til, i den klassiske, bredt anlagte humoristiske og spenningsbaserte fransk/belgiske albumserietradisjonen til Asterix, Tintin, Lucky Luke og Sprint. Jeg liker veldig godt den autentiske 1964-baserte Oslo-atmosfæren i tekst og tegning som gir serien et veldig tydelig særpreg og krysser fingrene for at dette blir så bra som førsteinntrykket antyder. Hvis de får til å lage et vel gjennomført album med dette utgangspunktet, burde de ha en god sjanse til å lykkes, sier Strand.