Her skal n' Alf feires

Dagbladet var med da Elin og Ketil Prøysen møtte det nye Prøysenhuset.

PRØYSEN: - Jeg liker særlig godt at de har lagt slik vekt på opplevelser. Da får folk grunn til å vende tilbake hit. De får mer ut av besøket, sier Elin Prøysen.

Hennes bror Ketil Prøysen er enig.

- Jeg er imponert over hva de har fått til, og på så kort tid! Det er nesten ikke til å tro at det bare er et år siden grunnsteinen ble lagt ned, sier han.

Begge Alf Prøysens barn har besøkt huset under byggingen. For begge er dette første gang de er der etter at det ble ferdig.

- Så sent som i vår var ikke dette så mye mer enn et skall. Det har gått fort og det er blitt bra, sier Ketil Prøysen, mens han ser seg om i kafeen oppkalt etter sin bestemor, Alfs mor Julie.

Akkurat her I dag er det hundre år siden faren deres ble født, på dette stedet, i senga i hjørnet i Prøysenstua, den med det hvite sengeteppet. Det var den samme senga som mor hans hadde kommet til verden i.

Komfyren er den hun kokte ved. Skapet har stått i hjørnet siden det året Alf ble født. Tegningene på veggen er det han som har tegnet.

UNDER ALFS BLIKK: Vekslende utstillinger skal fylle Prøysenhusets foajeer. Her startes også et innsamlingsprosjekt der folk kan fortelle sine historier om Alf Prøysen. Under hans eget blikk. Foto: Lillian Bikset
SUSET OVER FURUA: Prøysenhuset er omgitt av trær, og arkitektene har latt det reflekteres både i vinduer og materialvalg. Foto: Lillian Bikset
TEGNET AV SNØHETTA: Prøysenhuset ligger i skogen, og speiler skogen. Foto: Lillian Bikset
KORT AVSTAND: Rundt tre minutter tar det å gå fra det nye Prøysenhuset til den gamle Prøysenstua. Foto: Lillian Bikset
I FARS HUS: Elin Prøysen og Ketil Prøysen er begge fornøyde med det nye Prøysenhuset. - Beliggenheten er flott, sier Elin Prøysen. - Jeg liker måten de har knyttet det opp mot skogen, og det at det er så nært Prøysenstua, sier Ketil. Foto: Lillian Bikset
HER BLE HAN FØDT: I denne senga, i denne kroken, i denne stua, kom Alf Prøysen til verden for 100 år siden. Hans mor, Julie, var selv født i samme seng. Foto: Lillian Bikset
I EVENTYRKROKEN: Alf Prøysens oldebarn David og Julie Prøysen og hans datter Elin Prøysen tester Prøysenhusets fortellerkrok.Foto: Lillian Bikset
SJEFEN VISER RUNDT: Asle Berteig, kultursjef i Ringsaker kommune, er stolt over det nye bygget. Foto: Lillian Bikset

Både Elin og Ketil Prøysen har vært der mange ganger, og i Prøysenstua, på husmannsplassen der dikteren vokste opp, er det lite som er forandret de siste hundre årene.

Men mindre enn tre minutter unna ligger nå et topp moderne formidlingssenter og aktivitetshus. Dagbladet fikk være med da kultursjef i Ringsaker kommune, Asle Berteig, ga Prøysen-familien en privat omvisning i går.

- Prøysenhuset skal være levende. Vi legger vekt på forestillinger, foredrag og formidling, i møter mellom mennesker, sa Berteig.

Han viste fram en velutstyrt teatersal - med plass til et sted mellom 220 og 250 tilskuere og en romklang visesanger Elin Prøysen roste, utstillingsgallerier, fortellerkrok, rom for forskningslitteratur og diskusjoner, og et verksted med høvelbenker verdig en Snekker Andersen.

Kafeen, Kafé Julie, er altså oppkalt etter Alf Prøysens mor, og i den står langbord og benker som er overført fra det gamle Prøysenhuset. Berteig forteller at det har vært et mål å bevare og å gjenbruke det som har latt seg flytte og brukes.

Nytt og gammelt Når huset i dag åpner for resten av verden, finner feiringen sted i et friluftsamfi midt mellom husmannsplassen Prøysenstua og det Snøhetta-tegnede Prøysenhuset, med festforestilling, konserter, taler og en nydramatisering av «Trost i taklampa».

Det er symbolsk. På den ene siden av festlighetene ligger det historisk korrekte barndomshjemmet, plassen Prøysen slik Prøysen opplevde den. På den andre siden finnes det splitter nye sentret for tolkning, diskusjon og aktiviteter, andres blikk på mannen, musikken og forfatterskapet.

Både Elin og Ketil Prøysen har tro og håp om at huset skal bli brukt og skape enda litt mer oppmerksomhet om faren.

- Det er blitt veldig fint. Jeg har sans for at utstillingene kommer til å skifte. Det var mye her jeg ikke hadde sett før, eller ikke visste om. Jeg hadde ikke hørt at de skulle samle inn folks minner, for eksempel, sier Ketil Prøysen.

- Vekker det minner i deg, det å være her og å vite at historier om faren din skal samles inn?

- Akkurat nå er jeg mest opptatt av alt det nye. Minnene kommer helst sivende på etterpå.