Hevnens sødme

Roligere, westerninspirert avslutning på et mesterlig hevntokt.

FILM: Hevnen er som søtest når den serveres kald, lyder mottoet for Quentin Tarantinos virtuose ballett gjennom actionfilmens kulturhistorie, «Kill Bill». Nå er Volume 2 her, med verdenspremiere i Oslo i kveld. Hevnen er nær. Det som kunne vært en nær fire timer lang, nær perfekt film, ble som kjent amputert på midten. Volume 1 sto sensasjonelt nok på egne bein som et vulkanutbrudd av energi og halsbrekkende koreografi. Storyen var riktignok i grunneste laget, dialogen sparsom og Bill stort sett fraværende. Men du verden for en helstøpt «eastern» Tarantino bød på, med kungfu, blinkende sverd og manga.

Del to vender «hjem» til westerntradisjonen.

Svart-hvitt

Uma Thurman - alias Bruden, Svart Mamba, A. Machiavelli, nå også Beatrix Kiddo og mamma - må tilbake til Amerika for ta knekken på sine resterende motstandere, Elle Driver (Daryl Hannah) og Budd (Michael Madsen). Men det er framfor alt Bill hun skal ta.

Filmen begynner i svart-hvitt med Bruden bak rattet i en åpen sportsbil. Hun henvender seg direkte til publikum og sier at hun er på «det som filmreklamen kaller et Hylende, Hatsk Hevntokt».

Svart lerret

Deretter gjenfortelles bakgrunnen for hevntoktet, også dette som et klassisk melodrama i svart-hvitt: «Når jeg kommer fram til mitt bestemmelsessted... skal jeg Kill Bill.»

Idet Bills lillebror Budd skal ekspederes til de evige jaktmarker, blir Bruden selv tatt; levende begravd i gjenspikret kiste med full jordpåkastelse. Scenen i graven er like original som den er enkel; lerretet er helt svart. Eneste effekt er lyden av halvkvalt, hivende pust.

Men Bruden har ikke gått i lære hos den kinesiske kungfu-mesteren Pai Mei (Gordon Liu) forgjeves. Jorda på graven brytes av ei hånd fra dødsriket, i beste grøssertradisjon.

Hos Pai Mei har Bruden også lært fempunkts-eksploderende-hjerte-slaget, kjent fra kinesiske myter og uprøvd av selveste slangetemmeren Bill. David Carradine, selv kungfu-mester fra TV-serier på 70-tallet, er en verdig motstander for Uma Thurman. Den siste konfrontasjonen blir dødsens sentimental.

«Kill Bill»s andre del har en annen grunntone enn første.

Her er mer dialog - og Tarantino-vittigheter - mer bakgrunn og begrunnelse for de stiliserte voldsorgiene innledningsvis.

Roligere

B-filmreferansene er de samme, musikkavalkadene fra Morricone til Johnny Cash likeså, men Volume 2 blir likevel en roligere film. Like bra, faktisk, men sammen hadde de to blitt dynamitt.

«Kill Bill Volume 2» har ordinær norgespremiere fredag 23. april.