Hjertelig magaspark

«Velkommen hjem» er ikke bare gledelig. Trond Kvists dokumentar om og med norske innvandrere er nesten forbausende gledesfylt.

Forbausende fordi vi jo kunne ventet oss - og det ville ikke vært så merkelig - beske oppgjør med norsk, byråkratisk stivsinn, med fordommer og mistro, avvisning og forskjellsbehandling. I stedet møter vi landsmenn av ulik kulturell og etnisk bakgrunn, som smilende byr på seg selv og sine erfaringer i møtet med et samfunn fullt av høyst fysiske kuldegrader og distanse på et menneskelig plan.

Flere ser like kritisk på sine egne som på oss. Og selvsagt er det reflekterende alvoret til stede.

Ikke minst har Kvist laget en inkluderende film - nettopp uten vamle overtoner av «dem» og «oss». Han treffer rett og slett medmennesker fra andre land på like fot og lar dem selv være filmen og fortellingen. Ingen velmente kommentarer er lagt til, bortsett fra noen nyhetsklipp fra demonstrasjoner mot rasisme og enkelte innslag fra gamle Filmavisen - de belyser treffende og morsomt endringene i Norge gjennom de siste tiåra.

Humor og hverdag

«Morsom» er ellers et stikkord for store deler av denne dokumentaren, for med atskillig humor og selvironi forteller den ene etter den andre om overgangen fra sydlige breddegraders levesett til norsk kultur og samfunnsliv.

«Velkommen hjem» er like mangfoldig anlagt som dens medvirkende hovedpersoner er.

De kommer fra bl.a. Pakistan, India, Tanzania, Afghanistan, Iran og Vietnam. Blant dem er en drosjesjåfør, kulturarbeidere, en soldat, en kulturradikaler, en håndverker, innsatte Shahid Rasool. De forteller like åpent om intern kiving i innvandrermiljøene som om problemet med å få jobb, det handler om kollisjonen mellom norsk og opprinnelig kultur, om hverdagsliv med kafébesøk og bøker, om integrering, stoff og om skiturer på Sognsvann.

Toleranse

Kvists form er like rett på sak som hans objekter er direkte, ærlige og hjertelige. Toleransen som vises oss innfødte nordmenn er tankevekkende, slik dokumentaren som helhet er nær og varmende. Og den som ikke vet hva som skjer om en bombe slippes på ei boligblokk full av svarte, pakistanere, afghanere, iranere og nordmenn - ja, den får rett og slett gå og se «Velkommen hjem».