Homofile over målstreken

Ny ekteskapslov: Denne uka kan vi feire en ny milepæl i kampen mot diskriminering av homofil kjærlighet.

Kristenkonservative og motstandere av felles ekteskapslov insisterer på at ekteskapet skal være en institusjon mellom mann og kvinne. Hvorfor? Fordi det alltid har vært slik. Men, nå blir det slutt på diskrimineringen av homofil kjærlighet. Heterofile ekteskap skal ikke lenger få ha evig særstilling. Verden går heldigvis framover. Det tid for rosa sjampanje.

Som opprinnelig forslagstiller til loven, og medlem av partiet som alltid har jobbet for å motvirke diskriminering og for å bidra til samfunnets aksept og likestilling av lesbiske og homofile, undres jeg over all den tilsynelatende bekymring for ekteskapets overlevelsesevne hvis lesbiske og homofile par får gifte seg. I tillegg gis det et bilde av et heterofilt samfunn hvor enhver ekteskaplig konstellasjon er mor-far-barn og alle heterofile som gifter seg kun gjør det for å kunne reprodusere.

Det er på sin plass å en gang for alle avmystifisere hva felles ekteskapslov faktisk handler om. Da man for mer enn 10 år siden skulle lage et rammeverk for det som skulle bli partnerskapsloven for lesbiske og homofile par valgte man å ta utgangspunkt i ekteskapsloven, fordi den på en gjennomgående måte regulerer plikter og rettigheter i et samliv. De eneste unntakene den gangen, som gjorde at man fikk to lover, var at partnerskapsloven ikke gir mulighet til adopsjon for lesbiske og homofile par, og at kirkelig vigsel er unntatt. I tillegg har loven et par mer kuriøse regler vedrørende statsborgerskap og oppholdstillatelse i Norge for de som vil inngå partnerskap, fordi man da partnerskapsloven skulle vedtas var redd for at Norge skulle oversvømmes av utenlandske lesbiske og homofile par som ville gifte seg i Norge. Siden den gang har verden heldigvis gått fremover. Nederland, Canada og Spania er blant land som allerede har gått foran oss og har vært banebrytende i forhold til å vedta felles ekteskapslov.

I Sør-Afrika foreligger nå en høyesterettsdom som sier at ulik rett til inngåelse av ekteskap er i strid med den sørafrikanske grunnloven.

Vi har nå heldigvis kommet lengre i forhold til å fjerne diskriminering mellom lesbiske og homofile og heterofile i det norske samfunnet og ser heller ikke grunn til å ha to ordninger for sikring av juridiske rettigheter og plikter i forhold. Både homo og heteropar må kunne gifte seg og bruke samme loven. Ekteskapsloven er ikke en religiøs innstifting og forordning, men en sivilrettslig måte å regulere egne parforhold på. Flertallet av den norske befolkningen skjønner at det er urimelig at ikke lesbiske og homofile par skal ha samme mulighet som heterofile par både til å gifte seg og til å bli vurdert som adoptivforeldre. Kjærligheten er like sterk, behovet for å juridisk regulere samliv like stor, og egnetheten til å ha barn bestemmes ikke av legning, men av helt andre egenskaper, både for hetero og homo.

Det er også urimelig og rett ut underlig at lesbiske eller homofile som enslige har mulighet til å adoptere på lik linje med heterofile, men i det øyeblikk man går inn i et forpliktende parforhold, som jo blant annet KrF er så opptatt av, skal man ikke ha mulighet til å bli vurdert lengre. Samtidig er det slik at lesbiske og homofile par godt kan få være fosterforeldre, og mange ganger også bli brukt som besøkshjem eller fosterhjem for spesielt krevende barn. Hvis barn som kommer i fosterhjem hos lesbiske eller homofile par har behov for varige fosterhjem gis ikke disse fosterforeldrene mulighet til å adoptere fosterbarn, mens samme barn i en heterofil fosterfamilie ville hatt denne mulighet. Det er jo ikke de voksne som rammes mest her, men barna som mange av motstanderne tilsynelatende er så opptatt av.

Når forslaget til felles ekteskapslov vedtas nå på fredag vil også lovgivning i nordiske land i forhold til assistert befruktning harmonere. Både Danmark, Finland og Sverige har lik rett til assistert befruktning for heterofile og lesbiske. Det betyr blant annet at norske lesbiske ikke lengre behøver å dra til våre naboland for å få hjelp av helsevesenet, men få samme rett som heterofile par allerede i dag har. Dette er en styrking av rettigheter, og en fjerning av diskriminering som også støttes av et flertall av Bioteknologinemnda, i deres høringsuttalelse til loven. Ved å likestille muligheten til assistert befruktning styrker vi også barns rettigheter ved at de i henhold til norsk lovgivning har rett til å få vite fars identitet når de fyller 18 år.

SV gikk allerede i 2003 inn for at denne likestillingen skulle skje. Vi er derfor svært glade for at vi tok med oss forslaget om felles ekteskapslov inn i Soria Moria-erklæringen og at SV har fått gjennomslag for dette i regjeringen.

FÅR DET SOM DE VIL: SV har jobbet for en felles ekteskapslov for homofile og heterofile i mange år. På fredag blir det realitet. Ill.foto: Scanpix Vis mer

Det eneste skillet som opprettholdes med forslaget til felles ekteskapslov er at kirkene gis rett til å si nei til kirkelig vigsel av lesbiske og homofile par som gifter seg. I SV er vårt primærstandpunkt at loven må gi mulighet til en egen vigselsrett. Så lenge vi har en statskirke kan vi ikke forsvare opprettholdelse av diskriminering. Statskirken har gitt lesbiske og homofile mulighet til å være prester, også når de lever i partnerskap. At kirken da ikke skal kunne åpne for å gi lesbiske og homofile par velsignelse på sine samliv er en utfordring vi må jobbe videre i forhold til.