ELLEVILL ANDREBOK: Børge Skråmestø debuterte med boka «Tårer i champagne». Nå er han tilbake med en like hylende morsom oppfølger.
Foto: Berit Roald / Scanpix
ELLEVILL ANDREBOK: Børge Skråmestø debuterte med boka «Tårer i champagne». Nå er han tilbake med en like hylende morsom oppfølger. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

Homseskrullehumor i ellevill forviklingsroman

Med Liv Ullmann og George Clooney på rollelista.

ANMELDELSE: «Heterofil ( ). Det brutale ordet bare treffer meg som et knyttneveslag i mellomgulvet hver gang jeg tenker på det,» sier Jean i «Familiejuvelene».

Han bor sammen med Gunnar, eller Gunda. De sover med gummihansker om natten for å få myke hender, og har vært i familieterapi en gang, etter en grusom krangel om hvor Diana skulle gravlegges.

Gunda er faren til den vakre fotografen Andreas, som er den eneste i denne boka som ikke er homse. Eller i hvert fall nesten ikke homse.

Parodi på kulturjournalist
Det er mye hylende morsom homseskrullehumor i Børge Skramestøds oppfølger til debuten «Tårer i champagne». Den er skrevet i samme elleville sjanger og med det samme persongalleriet:

Morten er en parodi på en kulturjournalist. Han jobber i Dagsposten, en parodi på en tabloidavis, der kulturjournalistikken går ut på å forfølge saker som at Mette-Marit blir bitt i fingeren av rosettmarsvinet til datteren til en venninne på Kløfta.
  Skramestø gjør lite for å forrykke det bildet noen måtte ha av at homser bare tenker kropp og klær og kremer. Morten blir sendt til filmfestivalen i Cannes, uten å vite mer om journalistikk enn «at mørkerom er et sted man kan gå og ha seg, uten ekstra-hasselet med å vite med hvem.»

Det eneste han er opptatt av er hva han skal ha på seg under pressekonferansen med George Clooney, som er i Cannes på grunn av en nyinnspilling av Hitchcock-klassikeren «Tyv søker tyv.»

Følsom Liv Ullmann
En norsk skuespillerinne har en sentral rolle: Liv, med avklaret beåndet, følsomt blikk og en ubestemmelig østlandsdialekt som sier «ja til livet inni meg.»

De mange gode poengene i denne boka hadde muligens svidd litt mer om fjåset hadde vært mer dempet. For plottet, som involverer noen falske juveler som muligens kan være stjålet fra fyrstefamilien i Monaco, går fullstendig i oppløsning.

Men så er det jo slik denne sjangeren er; en vaskeekte forviklingskomedie. Et såpestykke, der Skramestø åpenbart må ha truffet blink i debuten, når Oktober nå velger å gi ut en like hysterisk oppfølger.