Hormonelt overskudd

«Jalla! Jalla!» flyter på sjarmfaktor, vitalitet og vennlig raljering over alt fra slappe kjønnsorganer til kulturkollisjoner.

Josef Fares\' svenske storsuksess er det rene familieforetak med et utall Fareser i sving på lerretet. Hans libanesiske avstamning gjør ham i stand til å boltre seg kjærlig humoristisk med de konflikter innvandrere og deres barn uvegerlig kommer i - med egne tradisjoner i kontrast til skandinavisk frilynthet.

Dette kulturblikk gjennomfører Fares med stor forståelse og glimt i øyet. Her er det Roro (Fares Fares) som ikke vil giftes bort til Yasmin, men beholde sin svenske kjæreste. På sin kant har kameraten Måns (Torkel Petterson) enorme vansker med underlivet og går til en rekke absurde skritt for å få saken opp å stå.

Penisen er for så vidt komisk nok, men poenget tværes ut. Ingen vil etter «Jalla! Jalla!» nære den minste tvil om manndommens kvaler. Og på et avgjørende punkt vikler manus seg inn i en knute som gjør at forløpet ikke kan unngå å bli forutsigbart.

Nå ser alle involverte ut til å ha hatt det moro med prosjektet. Det skaper overskudd og godlynt underholdning.

KJÆRLIGHET: Roro (Fares Fares) ønsker å følge kjærligheten.