Høstens beste krim

«Elskede Poona» er Fossums femte politiroman om etterforskerne Sejer og Skarre, og den er ikke bare høstens overlegent beste norske krim, den er etter min mening blant de beste norske kriminalromaner som noen gang er skrevet.

Landbruksmaskinselgeren Gunder Jomann fra bygda Elvestad drømmer, spesielt om en indisk kone. Han bestiller billett til Mumbai og på en restaurant der treffer han Poona Bai.

Snart viser det seg at Poona godt kan tenke seg en framtid med denne trauste, blåøyde mannen som tenker før han snakker. Gunder reiser i forveien hjem til Elvestad og venter. Forgjeves. Dagen etter Poona skulle ha kommet, finner politiet det maltrakterte liket av en utenlandsk kvinne i nærheten av Gunders hus.

Nådeløst

I årets roman skriver Karin Fossum klarøyd og nådeløst, men ikke uten empati, fram lokalsamfunnet og dets mekanismer på en måte som tidvis kan minne om Flannery O'Connor.

Hos Fossum handler det heller ikke om en ond vilje, men derimot om «den gode viljen som hindrer folk å si det de vet».

Med kontrollerte tak skraper hun fernissen av det vi kaller et liv, men som kanskje bare er illusjoner og til slutt den uunngåelige konsekvensen av en lang rekke uoverveide valg.

Menneskets evne til fornektelse og destruksjon og det avhengighetsskapende samspillet mellom dette er grunntemaene i Fossums gjennomarbeidede, velskrevne og opprivende roman, en fortelling som hadde stått som en påla sjøl uten forbrytelsens element.

Sår uro

Fossum skriver nemlig med en sitrende menneskelighet som det tidvis gjør vondt å berøres av. Leseren identifiserer seg med karakterene uavhengig av, eller kanskje på grunn av, deres basale handlinger. Deres grunnholdninger tøyes og moralsk, selvbeskyttende søvngjengeri trer i kraft, i hvert fall en stund, til det uunngåelige faktisk blir uunngåelig - men ikke før.

Uten å røpe slutten kan jeg si at den er skakende i sin konsekvens. Stilsikkert - men innenfor kriminalromanens perimetre - utfordrer Karin Fossum leseren og sår en uro som lever videre utenfor fiksjonen. I «Elskede Poona» er det ikke snakk om at det kanskje mangler et par biter, det er puslespillet som er så mye større.

«Ingen eier livet, men enhver som eier ei steikepanne, eier døden,» skrev William Burroughs. Det viser Karin Fossum - om enn ikke bokstavelig - med «Elskede Poona», en mesterlig roman om dødens marginer.