«TOJE-UTVALG»: Lars Akerhaug foreslo å nedsette et utvalg under ledelse av Asle Toje (bildet), forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstituttet, for å vurdere raske befolkningsendringer og politiske konsekvenser. Debatten som har fulgt viser at dette er et følsomt tema, skriver han. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
«TOJE-UTVALG»: Lars Akerhaug foreslo å nedsette et utvalg under ledelse av Asle Toje (bildet), forskningsdirektør ved Det norske Nobelinstituttet, for å vurdere raske befolkningsendringer og politiske konsekvenser. Debatten som har fulgt viser at dette er et følsomt tema, skriver han. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Brochmann II-utvalget

Hudfarge er ikke poenget

Vi bør vite mer om hvordan innvandringsgrupper blir integrert i det norske samfunn.

Meninger

Vi trenger mer kunnskap om Norges befolkningsutvikling for å få en mer edruelig og faktadreven debatt, ikke for å sortere etter hudfarge.

Etter at forskningsdirektør Asle Tojes kritiske merknader i Brochmann II – utvalgets rapport ble kjent, foreslo jeg å nedsette et Toje – utvalg for å vurdere raske befolkningsendringer og politiske konsekvenser. Debatten som har fulgt viser at dette er et følsomt tema.

FORFATTER: Lars Akerhaug. Vis mer

Til en viss grad er dette også forståelig, det er klart det oppleves som ubehagelig hvis man oppfatter å bli omtalt som et «problem» eller om ens nasjonalitet og lojalitet til landet man er født og oppvokst i blir satt spørsmålstegn ved.

Dessverre har en rekke norske kommentatorer bidratt til å spre alternative fakta om hva jeg, Asle Toje og andre som ønsker en mer faktadreven innvandringsdebatt står for. Da er det ikke så rart noen velger å ta det personlig. For dessverre minner reaksjonene i stor grad om debatten om innvandrerregnskap fra da professor Grete Brochmann leverte sin første rapport i 2011.

Rapporten var knusende for innvandringsoptimistene, men ført i et nøytralt og lite verdiladet språk. Rasismeanklagene kom likevel raskt. «Jeg vil gjøre alt jeg kan for å motvirke at Norge blir en rasistisk pøl», sa daværende Dagblad–kommentator Marte Michelet.

I 2017 har Grete Brochmanns andre utvalg nok en gang tegnet et dystert bilde av framtida for den norske velferdsstaten. Men nå er det vi som uttrykker bekymring for hva slags betydning dette får for det norske samfunnet, som får på pukkelen. Nylig sauset Mina Ghabel Lunde sammen USAs president Donald Trumps innreiseforbud med et ønske om mer fakta i debatten om befolkningsutvikling. Ellers edruelige kommentatorer som Dagbladets Aksel Braanen Sterri og Mathias Fischer har gått langt i å tillegge meg og Toje et motiv om å sortere mennesker etter hudfarge. Og i Dagbladet har avtroppende Manifest – leder Cathrine Sandnes hevdet at Toje «vil skille hvite nordmenn fra brune nordmenn». Hun uttrykker bekymring for at barna hennes på grunn av pigmentene i hudfargen «ikke passerer som etniske nordmenn». Men barna hennes vil med modellene Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker regnes av norsk herkomst eller «etnisk norske», om du vil.

Erling Holmøy fra SSB har nå også i prinsippet sagt seg villig til å forske på grupper som har innvandrerbakgrunn i tredje og fjerde ledd, som jeg har etterlyst. Nøyaktig hvilke begreper vi bruker er i denne sammenhengen uviktig, men det er selvsagt slik at etnisitet er et menneskeskapt begrep, ikke noe som bare er gitt av genetikk eller biologisk arv. Og poenget med statistikk er å si noe om hvordan et samfunn utvikler seg, ikke å sortere mennesker etter nasjonalitet eller etnisitet. Poenget med statistikk om befolkningsutvikling er hvordan innvandrergrupper blir integrert i det norske samfunn. Det er ikke dermed sagt at ingen i denne gruppa kan regnes som etnisk norske.

Hvis bekymringen er falsk skremselspropaganda, burde et regnestykke som viser det være lite å frykte. I Sverige har de til sammenlikning ikke engang tall for andre generasjon. Der er mange opprørt over at man i det hele tatt fører statistikk på hvor mange som er født i utlandet. Likevel ser det ut til at rasisme og fremmedfrykt også eksisterer i det svenske samfunnet.

Få ser dessuten ut til å ha forstått at bakgrunnen for forslaget om et Toje – utvalg nettopp var å få fakta på bordet for å få en mer edruelig debatt og forhåpentlig kunne bidra til å redusere spenninger mellom ulike grupper i det norske samfunn.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook