SVINGER PISKEN: Kulturminister Anniken Huitfeldt har tatt fast grep i litteraturpolitikken. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
SVINGER PISKEN: Kulturminister Anniken Huitfeldt har tatt fast grep i litteraturpolitikken. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Huitfeldts e-bokrevolusjon

Kulturministeren vil få bokbransjen inn i framtida ved å stikke der det smerter mest.

Det begynte så bra. 2011 så ut til å bli et godt år for bokbransjen da Gunn Karin Gjul (Ap), leder i kulturkomiteen på Stortinget, gikk ut med sitt forslag om en ny boklov. Den skulle erstatte bokavtalen, som må reforhandles hvert fjerde år under skiftende politiske forhold. Forslaget om lovbestemt fastpris på bøker ble møtt med begeistring, og som en slags kompensasjon for å temme forlagene litt - foreslo Gjul at det også burde vurderes å legge inn eierbegrensninger i bransjen - som er dominert av tre store forlag som eier hele verdikjeden: distribusjon, bokhandel og bokklubb. Alle var enige om at det var en god idé - men fra kulturminister Anniken Huitfeldt var det påfallende stille.

Så i april kom Bokskya drivende inn over landet. Den lenge bebudede e-boksatsningen var så mangelfull og oppsiktsvekkende lite brukervennlig at kritikerne knapt kunne tro det. Det framsto som om forlagene ikke ønsket å skape et marked for e-bøker i Norge. Og vips, så hadde de ødelagt mye av tilliten bransjen nyter fra politisk hold. I romjula brøt Huitfeldt tausheten, og sa rett ut i Dagbladet at Bokskya var for dårlig, og at e-bøker må bli billigere. I går kom litteraturutredningen hun hadde bestilt, som utfordrer fastprissystemet - samtidig som ministeren på egen kjøl i Aftenposten lanserte tanker om en eierskapslov som kan tøyle de store forlagene. Dermed er gulroten borte, og bare pisken igjen av Gunn Karin Gjuls forslag.

Litteraturpolitikken i Norge har svært gode resultater. Det viser også den ferske litteraturutredningen fra Oslo Economics. Det er en økning de siste åra i antall titler som kjøpes inn gjennom de skjønnlitterære innkjøpsordningene, og det er en sterk økning i antall oversatte norske skjønnlitterære titler. Jo Nesbø, Per Petterson, Linn Ullmann, Jostein Gaarder, Anne B. Ragde, Karl Ove Knausgård. Norsk litteratur viser en sterk formkurve - og hvorfor fikse noe, når det ikke er ødelagt? Når forlagene i tillegg har satt seg godt til rette i godstolen, med full kontroll over markedet, er det forståelig at de først og fremst vil opprettholde status quo.

Denne selvfornøydheten har fått seg en utfordrer, gjennom en kulturminister med Ipad - men bare gjennomsnittlig toleranse for dårlige tekniske løsninger. Det som nå skjer, er at hun forsøker å presse forlagene til å sette fart på e-boksatsningen, mens hun vifter med trusselen om å rote i forlagenes omhyggelig oppbygde forretningsmodell. Det smerter for forlagene. Vi er vitne til en maktkamp i bokbransjen som ikke har sett sin like siden Høyres moderniseringsminister Morten Meyer forsøkte å presse gjennom fripris i 2005 - uten å lykkes.

Fripris er ikke Huitfeldts prioritet denne gangen - antakelig vil hun først og fremst få bokbransjen til å innse at de må tilpasse seg en ny virkelighet. For nå ser det ut til at forlagene går i den eldgamle fella: uvilje til å tilpasse seg teknologiske endringer. Det vil ikke tjene noen, aller minst forlagene selv.