MENINGSSTERK: Kulturredaktør i Aftonbladet, Åsa Linderborg, holdt foredrag på litteraturfestivalen på Lillehammer torsdag. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
MENINGSSTERK: Kulturredaktør i Aftonbladet, Åsa Linderborg, holdt foredrag på litteraturfestivalen på Lillehammer torsdag. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Åsa Linderborg om svensk debattklima:

Hun er en av Sveriges mest omstridte redaktører: Flyttet på hotell for å skåne sønnen for drapstruslene

Det er klasseskillet som er Nordens vanskeligste debatt, mener den svenske kulturredaktøren.

LILLEHAMMER (Dagbladet): - Det er dags for selvransaking, sa Åsa Linderborg fra talerstolen på litteraturfestivalen i går. Den svenske forfatteren og kulturredaktøren i Aftonbladet var hentet inn av Norsk Kritikerlag for å snakke om hvordan vi skal forholde oss til den økende polariseringen i samfunnsdebatten. Hun har vært en markant stemme i den svenske offentligheten gjennom mange år, som en framtredende antirasist og - som hun selv kaller seg - marxist-libertarianer.

Linderborg åpnet foredraget sitt med å fortelle at det svenske debattklimaet gjør henne trist og beklemt.

- Vi har to helt inkompatible fronter, og Sverigedemokratene er de eneste som tjener på det. Det er ingen samtale, bare anklager. Vi er helt besatt av å bestemme hvem som får si hva, til hvem og når, sa hun, og la til at hun selv må ta en del av ansvaret for polariseringen.

Hun er motstander av at samfunnsdebatten skal være «et trygt rom», og kalte debatten rundt Nina Karin Monsens siste kronikk i Aftenposten «forfriskende», selv om hun mener den aldri kunne blitt trykket i Sverige.

Men det går en grense et sted, og den nådde vi da Thomas Knarvik tegnet Ali Esbati som ape, mener hun.

- Tegningen var forferdelig usmakelig. Å tegne noen som en ape, fatter dere hvordan det føles? Skam dere, Norge! sa hun fra talerstolen.

Skuddsikre vinduer

For tre år siden fikk hun så mange drapstrusler mot seg at hun ikke lenger tok sjansen på å bo sammen med sin 14 år gamle sønn. Han flyttet til faren, hun tok inn på hotell.

- Jeg spurte ham om han ville at jeg skulle bytte jobb, men han svarte «aldri i livet!». Han forstod ikke hva annet jeg skulle drive med, sier hun til Dagbladet.

Etter at hun gikk ut og snakket offentlig om truslene, har situasjonen blitt roligere. Nå bor hun hjemme igjen, med skuddsikre vinduer.

- Jeg tenker nesten ikke på det lenger. Bare når jeg vasker vinduene og merker at det er en annen type glass, sier hun og ler litt.

- Neida, det skal ikke avdramatiseres. Men vi skal heller ikke kalle folk for troll. Heller fascister enn troll. Det er så meningsløst å feste den etiketten på folk, sier Linderborg, som rett nok også er klar på at Aftonbladet skal bruke ordet fascist mindre enn de har gjort før. Særlig nå som det nærmer seg valg.

- Jeg må innrømme at jeg selv har skrevet og publisert litt for mange artikler om at fascismen banker på døra, sa hun i foredraget.

Etterpå utdyper hun overfor Dagbladet:

- Heller enn å kalle folk fascister, må vi diskutere hva det er som gjør at folk stemmer på Sverigedemokratene.

Forsømt debatt

Hun mener det handler om klasse, et tema middelklassen har forsømt. I Sverige, som i USA og i Storbritannia.

- For meg har ikke debattene om høyreekstremisme vært de verste. Nordens vanskeligste diskusjon er den om klassekløften, for man når ikke fram skikkelig der. Kanskje fordi middelklassen ikke forstår hvordan samfunnet ser ut. Vi tror at de eneste som trenger hjelp er flyktninger.

Hun peker på den hvite arbeiderklassen, de som tidligere hadde sikre jobber i den svenske industrien, men som nå jobber på McDonalds og ikke kjenner seg igjen i alt snakket om «hvite privilegier» og det rike Sverige. Samtidig segregeres samfunnet, mediefolk og akademikere møter ikke arbeiderklassen lenger, de bor andre steder og har barna på andre skoler. De snakker om dem, men ikke med dem. Linderborg mener politikken må endre fokus, skal en få bukt med populisme og polarisering.

- Når samfunnet blir likere sosioøkonomisk, hører vi mer på hverandre, sier hun.

Men de siste åra har det motsatte skjedd, både i Sverige og andre steder.

- Da sosialdemokratene sluttet å snakke om økonomisk urettferdighet, vant høyrepopulistene fram, over hele Europa.