GLOBAL PROTEST: Lørdag 21. januar arrangeres «Kvinnemarsjen» i over 50 land, inkludert Norge. Gatemobiliseringen er en protest mot retorikken i den amerikanske valgkampen. (Bildet er fra 8. mars) Foto: Jeanette Landfald / Dagbladet
GLOBAL PROTEST: Lørdag 21. januar arrangeres «Kvinnemarsjen» i over 50 land, inkludert Norge. Gatemobiliseringen er en protest mot retorikken i den amerikanske valgkampen. (Bildet er fra 8. mars) Foto: Jeanette Landfald / DagbladetVis mer

Debatt: Likestilling

Hundretusener vil marsjere for kvinners rettigheter

Vil sende et budskap om at kvinners rettigheter er ukrenkelige menneskerettigheter.

Meninger

Det startet med en bestemor på Hawaii. Dagen etter presidentvalget i USA tok Teresa Shook til Facebook for å oppfordre til protest mot retorikken i valgkampen. Nå ser den såkalte «Women’s March» ut til å bli en av de bredeste globale gatemobiliseringene noensinne.

GENERALSEKRETÆR: Gry Larsen i CARE. Vis mer

21. januar, dagen etter innsettelsen av president Donald J. Trump, vil hundretusener av kvinner og menn marsjere mot Washington D. C. og andre amerikanske byer for å sende et budskap om at kvinners rettigheter er ukrenkelige menneskerettigheter.

Tydeligvis er det ikke bare i USA at folk er bekymret. Kvinnemarsjer skal organiseres i over 50 land, i byer fra Cape Town i sør til Reykjavik i nord og fra Freetown vest til Tokyo i øst. I Norge skal det marsjeres i Oslo og Trondheim.

Vi hadde begynt å ta for gitt at kampen for likestilling gikk sakte, men sikkert, fremover. Så skjedde noe for cirka fem år siden. Motkreftene begynte for alvor å mobilisere i de globale foraene, spesielt i saker knyttet til kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Når internasjonale møter om likestilling og kvinners rettigheter handler mer om å unngå tilbakeskritt enn å komme videre, da har vi et problem.

I hovedsteder rundt om i verden ser vi også tegn til økt freidighet blant dem som ønsker seg tilbake til en tid med flere begrensninger på kvinners rettigheter. Senest forrige uke ble et forslag om å legalisere enkelte former for vold i nære relasjoner introdusert i den russiske Dumaen. Et lovforslag i Polen om å forby abort selv etter voldtekt ble skrinlagt etter omfattende demonstrasjoner i fjor. Et lignende lovforslag ble også trukket tilbake i Spania i 2014.

Ifølge Verdensbanken har 155 land lover som begrenser kvinners økonomiske muligheter. 100 land forbyr kvinner å ta visse typer jobber, og i 18 land må kvinner ha ektemannens tillatelse for overhodet å arbeide utenfor hjemmet. Istedenfor å fortsette kampen mot denne diskrimineringen, må rettighetsaktivisert altså mobilisere for å beholde opparbeidede rettigheter til å leve uten vold og bestemme over egen kropp.

I Norge må vi ha et globalt perspektiv og være bevisste på rollen vi kan spille. Det er for tidlig å slå fast hva den amerikanske kursen vil være med Trump, men det lover ikke godt så langt. Det gjør at også Norge må revurdere innsatsen. USA har vært en viktig alliert for oss og andre land for å fremme kvinners rettigheter og likestilling. Nå kan vi stå i en ny og mer krevende situasjon.

Da kan Norge enten fortsette som om ingenting har skjedd – eller vi kan trappe opp. Jeg håper at kvinnemarsjen i Oslo 21. januar vil gjøre det klart for regjeringen og alle politiske ledere at de ikke har noe valg: For å omskrive den avtroppende førstedamens valgkampmantra: «When they go low, we step up», både på gata og gjennom politisk handling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook