Hurra for Harry!

Alle gode ting er tre: «Fangen fra Azkaban» er den beste i Harry Potter-serien så langt.

Harry Potter er blitt eldre. Det forstår du allerede i anslaget, som viser en langt tøffere Harry, en tenåring som ikke lenger finner seg i å bli hundset og tyrannisert. Så når vulgære og slemme tante Maggen påstår at Harrys far var alkis, forvandler han henne like godt til en menneskelig ballong - og han har ikke engang dårlig samvittighet etterpå! Det er kanskje filmens mest magiske øyeblikk, et sted hvor fristelsen til å rope «Hurra for Harry!» er overveldende.

Mørkere

Den tredje filmen om trollmannslærlingen er den beste så langt. Den er også mørkere enn de to foregående, og den filmen som står stødigst på egne bein, den forutsetter ikke i like stor grad kjennskap til bøkene. Chris Columbus har overlatt registolen til meksikanske Alfonso Cuarsn, som med «Og mora di også» viste at han evnet å skildre ungdom på troverdig vis. Han synes mer interessert i hovedpersonenes indre liv enn i deres trolldomsevner. Og både konkurransen mellom de forskjellige husene på Galtvort, samt rumpeldunkkampene er viet mindre plass. Og det føles riktig, siden Harry, Ronny og Hermine ikke lenger er barn, men ungdommer. Helt normale tenåringer som hvert øyeblikk vil slite med forelskelser, kviser og andre herligheter som hører puberteten til.

Nifse

Harry begynner å bli mer opptatt av å finne sin plass i verden, mens Ronny og Hermine begynner å bli opptatt av hverandre. De unge skuespillerne er også blitt betraktelig bedre. Ansvaret hviler ikke lenger i den grad på skuldrene

til de britiske skuespiller-

veteranene som bekler alle voksenrollene.

I år er det også kommet et par nye lærere, Michael Gambon har tatt over rollen som Humlesnurr etter at Richard Harris døde, og Gygrid har fått ny hytte i en skråning over skolen.

Det er i landskapet rundt Galtvort, som forresten er ganske forskjellig fra det vi har sett i de forrige filmene, det meste av actionen finner sted - ja, action.

For selv om regissør Cuarsn åpenbart er mer opptatt av figurenes tanker og følelser enn sin forgjenger, betyr ikke det at det mangler action og spenning. Og effekter.

Spesielt er desperantene , fangevokterne fra fengselsøya Azkaban, som suger sjelen ut av sine ofre, imponerende. Og nifse.

Sommerferien er like om hjørnet, men et nytt skoleår på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom anbefales likevel.

GUFNE GREIER: Å stå ansikt til ansikt med desperanter krever sin mann. Harry (Daniel Radcliffe) og Hermine (Emma Watson) fikser det bra.