Hurra for pornoestetikken

Pornoestetikken flytter grenser, skriver Shabana Rehman.

HURRA FOR

pornoestetikken. Den flytter grenser, synliggjør den normale seksualiteten, den leker, utfordrer og tvinger oss til å uttrykke, stadfeste eller forkaste våre moralske verdier.

Så når Berlin skal eksplodere 14. juli, og alle slags seksuelle uttrykk vil manifesteres i gatene og komme opp fra mørke kroker og kjellere, vil verden igjen ha flyttet grenser. Og kan det i det hele tatt bli verre? Vi har jo tross alt sprengt atombomben. At jenter pynter seg og er opptatt av utseendet sitt, er ikke noe nytt. Men det holder jo ikke å fortelle dem at det er forferdelig galt at de er så opptatt av plastiske operasjoner og kosmetikk. Man må fortelle dem at de går glipp av seg selv, men det driter de i.

Fra sminkefronten meldes det nå at «high class hooker»-looken er på vei ut, og «East European callgirl» er på vei inn. I fjor skulle man altså sminke seg som en luksusprostituert, i år er det «østblokkhore» som gjelder. Til høsten vil dette bli manifestert på catwalkene for fruene i Bogstadveien og babene på Oslo City, sammen med eksploderende, frekke kort-korte moter. Hi-hi. Eller skulle vi kanskje gråte?

De få gangene i døgnet hjernen vår ikke er dopet med medias dundrende kjør om fettsuging, silikon, trender, siste skrik, kjendiser og reality-TV, når vi en gang iblant er nyktre, burde vi kanskje reflektere litt over hvorfor det blir produsert T-skjorter i barnestørrelse med påskriften «Fuck me, I'm good». Eller kanskje ikke?

Går det i det hele tatt an å reagere på pornoestetikken, uten at man er antikontinental, bondsk eller godt gammeldags prippen?

PORNOESTETIKKEN

har jo for lenge siden overtatt det hele. Hvor vi enn snur oss, tvinges vi til å observere en eller annen figur som spriker og ser rett inn i kamera med halvåpen munn og sultne øyne. I tillegg til at modellene er avbildet som sprengkåte og eventuelt nypulte mulatter, er de gjerne også litt mørbanket og aller helst også en smule dopet. Ja ja. Porno er jo nå så normalisert at flere og flere kvinner ikke lenger føler seg voldtatt ved å glane inn i sine søstres mus, avbildet og kringkastet på arbeidsplassen. De gir blaffen. Og hvorfor skulle de ikke det? Det er jo ikke dem. Kvinnene på bildene er jo fiksjoner. Så plastikk-komponert og unaturlig har pornoen blitt at den har ufarliggjort seg selv. Ved å forføre mennesket til å dyrke seksuelle avvik og få et glimt av det pulserende livet fra et sykt og destruktivt ståsted, er nå porno en akseptert estetisk stilretning. Kvinner finner ikke det mystisk, truende eller som en voldtekt å bli framstilt som pornomodeller. Ta et hvilket som helst norsk kvinneblad, og der vil du finne dagens såkalte frigjorte karrierekvinner i positurer og antrekk du før måtte til et hardpornoblad for å finne. Å, så frie de er! At disse kvinnene lar seg lure av fotografene og AD-ene på fotosessionen, er meg en større gåte. Selv fikk jeg nylig fire- fem forslag fra en fotograf til et portrettintervju for et «seriøst kvinneblad»: om ikke jeg kunne være så snill å kle av meg sammen med en rekke andre modeller à la Dolce Gabbana, eller ligge på rygg som Sofie Dahl, eller i det minste la meg barbere på leggene av en utringet trutmunnet dame, slik at noen kunne liksom tro at jeg liksom var littegranne lesbe, liksom? Høh.

Fotografen ble sur og sa fra seg oppdraget, og de kvinnelige redaktørene ristet på hodet og tenkte nok «Usj, så prippen hun er».

Ja vel? Min oppfatning er heller at de kvinnelige redaktørene sitter i samme suppa som sine kolleger i pornobransjen. Vi, folket, er blitt immune. Men er vi også blitt ansvarsløse? Når vår seksualitet nå er gjenstand for enda mer grensesprengende kommersialisering, vil jo de som er under den seksuelle lavalderen, se opp til dette. Mamma, kan ikke jeg få silikonpupper og vaginalkorreksjon til jul?

VI VOKSNE

vet konsekvensene, men barn som forføres av moten, vet ikke hvilke mekanismer dette spiller på. Derfor har vi et ansvar, men vi må heller ikke bli moralistiske tullinger. Selv fikk jeg kraftig pepper da jeg i omskjæringsdebatten la ut en lengre mykpornografisk artikkel om munnsex. Dette skjedde på et politisk orientert nettsted jeg var redaktør for, og artikkelen handlet om hvordan man tilfredsstiller en kvinne med en friskt og normalt underliv, med tunga og hendene. Vi er jo så forbannet flinke til å fortelle somalierne alt galt de gjør, men det er ikke mange som tar bryet med å fortelle kvinnene, som gjennomfører og opprettholder tradisjonen, hva de faktisk går glipp av. Det interessante med den kritikken var at det ikke var innholdet i artikkelen det var noe galt med, men at jeg hadde hentet den fra et mykpornografisk nettsted, og at den hadde ukjent forfatter.

PORNOFOBIEN

er like mangehodet og farlig som pornografiene er. I en sunn balanse lar man ting passere, men man må være nykter i forhold til hva man gjør. De unge vil ta informasjonen der de finner den, og derfor må vi bruke tid på å lære og undervise dem hva sex er. Stakkars menn som lar seg opplære av en gjennomsnittlig tysk pornofilm, der en eller annen stygg fyr med Hitler-bart og elefantpikk pumper åtte silikonmettede damer på en hvit skinnsofa til elendig synthesizermusikk. Menn fortjener bedre enn dette. Å forsøke å stoppe pornoestetikken er å bite seg selv i halen. Motvekt må til. Tantrisk sex, yoga-sex, og visse utdrag fra Kama Sutra må bli pensum på videregående skole. I valgfag sexologi for tredje skoletrinn kan lærerne deretter vise en tysk pornofilm, for eksempel «Helga aus Oberammergau mit der Stange im Mund», og lære elevene å le seg i hjel av den. Deretter bør de få kurs i å deklamere kjærlighetsdikt for sin utkårede.