OVERRASKER: Krimforfatter Chris Tvedt har begynt å bli dreven i faget, men klarer likevel å fylle handlingen med tilstrekkelig mange overraskelser, mener anmelderen.
Foto: Leif Stang
OVERRASKER: Krimforfatter Chris Tvedt har begynt å bli dreven i faget, men klarer likevel å fylle handlingen med tilstrekkelig mange overraskelser, mener anmelderen. Foto: Leif StangVis mer

Hva gjør en advokat når han mister bevillingen?

Ny og spennende krim fra Chris Tvedt.

||| ANMELDELSE: Advokat Mikael Brenne er i ferd med å forsvare en gangsteraktig forbryter når verden begynner å rase sammen rundt ham.

Noen skarve uker senere står han på bar bakke, og må prøve å bygge opp karrieren sin på nytt.

Effektivt grep
I sin femte roman gjør Chris Tvedt (som selv har vært advokat) nytte av et velbrukt, men likevel effektivt grep for å etablere handlingen: Han lar sin helt bli utsatt for et uventet angrep utenfra, som mer eller mindre setter ham ut av spill: Mikael Brenne anklages for en forbrytelse og settes i varetekt mens etterforskningen pågår. I tillegg mister han både advokatbevilling og jobb.

Alt dette skjer i løpet av bokas første sytti sider, men likevel handler ikke resten av boka bare om hvordan han skal prøve å renvaske seg.

Vis mer

De fleste fiktive politifolk/privatetterforskere har vært utsatt for en sånn hendelse en eller gang (Ian Rankin lot John Rebus bli suspendert i omtrent halvparten av bøkene), og det er i sånne håpløse situasjoner at en litterær helt virkelig får vise at de er i besittelse av pågangsmot, i tillegg til at de for alvor oppdager hvem som virkelig kan regnes som venner og hvem som ikke er til å stole på.

Dobbeltdrap
For å ha noe å gjøre, begynner Mikael Brenne å jobbe med en gjenopptakelsessak: Tjuefem år tidligere ble en ung mann dømt for dobbeltdrap på to unge jenter på Vestøy, som ligger langt ute i havgapet. Han er nå fri, og bor på en annen øy sammen med moren sin. Brenne reiser til Vestøy for å undersøke saken på nytt — selv om det har gått et kvart århundre og mange av de involverte kanskje husker ting på en annen måte enn da det opprinnelig skjedde.

Tvedt har begynt å bli dreven i faget etter seks år og fem bøker, «Dødens sirkel» er både spennende og godt skrevet.

Og selv om han her og der benytter seg av situasjoner og et typegalleri som man har lest om før, klarer han likevel å fylle handlingen med tilstrekkelig mange store og små overraskelser. Man rekker verken å irritere seg eller kjede seg før historien ruller videre.