POPULÆR SVENSKE: Leif GW Persson skriver i forlengelsen av Maj Sjöwall og Per Wahlöö, som han hedrer ved å kalle sine bøker for «en roman om en forbrytelse». 
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
POPULÆR SVENSKE: Leif GW Persson skriver i forlengelsen av Maj Sjöwall og Per Wahlöö, som han hedrer ved å kalle sine bøker for «en roman om en forbrytelse». Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hva skjer når etterforskeren selv blir syk og dør?

Detektiver på dødsleiet.

ANMELDELSE: Den svenske kriminalisten og forfatteren Leif GW Persson har gjort som sin britiske kollega Colin Dexter.

I sin nyeste bok lar Persson sin hovedperson i en rekke bøker, etterforskeren Lars Martin Johansson, få hjerneslag og dø.

Boka heter «Den døende detektiven» og ga Persson Svenska Deckarakademins pris for årets beste krim i 2010, en heder han har fått to ganger tidligere. Nå kommer boka på norsk, samtidig med oversettelsen av Colin Dexters siste bok i serien om Endeavour Morse, der den populære Oxford-politimannen dør av diabetes.

Folkesykdommer
Vi snakker selvsagt ikke om noen trend, men et tilfeldig sammenfall mellom to bøker som har et tema felles, detektivens død. Morse og Johansson har begge gjennom lange karrierer møtt mordere og deres ofre og sett døden på nært hold - som en del av den daglige virksomheten.

PAPPAEN TIL MORSE: Foruten fjorten romaner om politimannen Endeavour Morse, har Colin Dexter skrevet en guide om det kulturelle og historiske Oxford. I alt er det lagd 33 TV-episoder om inspektør Morse. Foto: AGNETE BRUN Vis mer

Når de selv glir inn i det mørket vi alle før eller seinere må forholde oss til, er det ikke som ofre for en forbrytelse eller et hevntokt, men på grunn av plager som mer eller mindre kan betegnes som folkesykdommer.

Som Raymond Chandler uttrykker det i romanen «Den lange søvnen» (1939): «Hvilken rolle spiller det vel hvor man ligger når man er død? I en skitten oljepøl eller under en marmorstøtte oppe i en ås? Man er død, man sover den store søvnen, man irriterer seg ikke over slike ting. Olje og vann er det samme som vind og luft. Man sover den store søvnen og enser ikke hvor motbydelig man møtte døden eller hvor man falt.»

Persson og Dexter hører begge til det litterære toppskiktet i krimsjangeren. Colin Dexter er en kresen stilist og en skarpsindig menneskekjenner. Hvis noen skulle være i tvil om hans dannelse, er det bare å sjekke ut de mange sitatene fra klassisk litteratur han strør rundt seg med i for eksempel «Oppgjørets time». De er neppe der for å blafre med kunnskap og viten, men for å gi et litterært bakteppe til handlingen. Jeg synes det er vakkert når kapitlet der Morse dør, innledes med et sitat fra Charles Dickens mest kriminalistiske roman, «Bleak House»: «Vognen er ristet helt i filler, og den hullete veien nærmer seg slutten.»

Over 80 slike sitater gjennomløper teksten og speiler ikke bare forfatterens lesning, men også Morses kulturelle dannelse. Dexter er ellers som Dickens en utpreget allvitende forteller. Han henviser snart til «forrige kapittel», og han unndrar seg ikke for å drøfte alibiets betydning slik det brukes i «detektivfiksjonens verden» i motsetning til som «kalles den 'virkelige' verden».

Mosebøkene
Leif GW Persson siterer bare én bok i «Den døende detektiven», nærmere bestemt de stedene i Bibelens mosebøker som henviser til «øye for øye, tann for tann», og så videre. Sitatene speiler det som har vært Lars Martin Johanssons raison d'etre, hans motivasjon for å være politimann. Den går ikke ut på å hevne, men på å oppnå rettferdighet, likevekt i tilværelsen, noe han skylder de døde, de lemlestede og de som har vært utsatt for onde, ubegripelige gjerninger.

Johansson har vært kjent som «mannen som kan se rundt hjørner» i politiet, men det hjelper ikke når han overvektig og med et sterkt kalorisug kjøper enda en zigeunerwurst med surkål og fransk sennep hos Günters, «Sveriges beste pølsebu», i Karlsbergsvägen 66 - et sted man straks får lyst til å oppsøke, til tross for at Johansson umiddelbart etter kjøpet klapper sammen, besvimer og våkner opp på sykehuset - som offer for en livsstilssykdom.

Et kunstverk
Mens han er til behandling, blir Johansson penset inn på en 25 år gammel mordsak, et uoppklart drap på en ni år gammel jente. Til tross for at mordet er foreldet med noen få dager, vekker det Johanssons nysgjerrighet. Via hjelpere i politiet, særlig kameraten Bo Jarnebring (et vennskap som er varmt skildret), begynner han å undersøke alle sakens akter om igjen og finner spor ingen har tenkt på før ham. Denne saken bringer spennig inn i pasientens miserable liv, samtidig som den tenner leseren - totalt uten ytre dramatikk. En gåte skal løses, som for politimannen blir som et siste kunstverk han må fullføre.

Litterært kan metoden minne om den forfatteren Jack Futrelles brukte i sine berømte noveller om «The Thinking Machine», om et geni som løste gåter nærmest fra et lukket rom. Eller Rex Stouts overvektige detektiv Nero Wolfe, som foretrakk å sitte hjemme mens beviser og vitner ble brakt til ham av hans medhjelpere.

Et poetisk ekko
Både Perssons og Dexters romaner er preget av en velsignet ro, et mangel på hastverk og heseblesende opptrinn. På den måten blir begge disse skildringene som vannspeil av en synkende sol. Mens livet ebber ut, gir de døende detektivene sine siste bidrag til gjenopprettelse av balansen mellom det gode og det onde. Morse er riktignok mer mobil enn Johansson i sin siste bok. Når han bryter sammen, skjer det smertefullt, men raskt. Tilbake sitter Lewis, som sørger, og som må konstatere at løsningen på saken Morse hadde jobbet med, hadde vært «omtrent den samme, men langt fra nøyaktig, som Morse hadde forutsagt».

« «Oppgjørets time» »

Colin Dexter

Den norske tittelen på Dexters bok har ingen mulighet til å fange opp ordspillet og det poetiske ekkoet i original-tittelen, «A Remorseful Day». Tittelen har Colin Dexter hentet fra en av sine (og Morses) favorittpoeter, Alfred Edvard Housman (1959-1936). Boka åpner med følgende linjer, som ingen heldigvis har forsøkt å gjendikte:

Ensanguining the skies

How heavily it dies

Into the west away;

Past touch and sight and sound

Not further to be found,

« «Oppgjørets time» »

Colin Dexter

How hopeless under ground

Falls the remorseful day.