ALEPPO: Syriske regjeringsstyrker spaserer blant ruiner i Aleppo før helga. Styrkene skal ha tatt tilbake Minyan-distriktet vest for Aleppo fra opprørssoldater.  Foto: GEORGE OURFALIAN / AFP / NTB Scanpix
ALEPPO: Syriske regjeringsstyrker spaserer blant ruiner i Aleppo før helga. Styrkene skal ha tatt tilbake Minyan-distriktet vest for Aleppo fra opprørssoldater.  Foto: GEORGE OURFALIAN / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Krigen i Syria

Hvem skal si stopp når sivile og sykehus sprenges i lufta?

Angrep på sykehus er åpenbare brudd på folkeretten.

Meninger

I uka som gikk arrangerte Refugees Welcome Norway en spontan aksjonsuke: Bells For Civilians. Vi fokuserte på at massiv bombing av sivile og sykehus driver stadig flere på flukt.

Angrepene er ulovlig ifølge internasjonal humanitærrett. Men hvem krever at det stoppes? Hvem krever rettferdighet og solid etterforskning når sivile og sykehus blir militære mål?

Bells For Civilians sammenfalt med innspurten i det amerikanske valget. Det er lett å se hvor verdens øyne var rettet. Lokale journalister i Aleppo mener Russland utnyttet verdens USA-fokus som distraksjon for å begå grusomme angrep på Aleppo. Det er ikke utenkelig. Da vi våknet til Trumps seier på alle skjermer, meldte det russiske forsvarsdepartementet samtidig om iverksettelse av massive angrep på Aleppo med fly fra russiske hangarskip.

Når blikket er vendt bort, og bombing av sivile og sykehus ses på som hverdagsstoff framfor forsidestoff, skapes handlingsrom for flere overgrep. Det gjelder ikke nødvendigvis hva mediene gjør, men hva våre politikere holder blikket på. Målrettede angrep på sivile og sykehus eskalerer. Det er en ny og vanvittig vending. Røde Kors rapporterer om mer enn 2400 angrep på sykehus og helseinstitusjoner de siste tre åra. Syria, særlig Aleppo, er ekstremt utsatt.

Angrep på sykehus er åpenbare brudd på folkeretten. FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger fordømt angrep på sykehus. I år vedtok FN en resolusjon som krever at de som er skyldige i slike krigsforbrytelser må straffes. Likevel fortsetter angrepene.

Ved det amerikanske angrepet på Leger Uten Grensers sykehus i Kunduz, Afghanistan, høsten 2015 ble det sluppet bomber på ett og samme sykehus i timevis. Pasienter brant opp i sengene sine. Norge var blant dem som aksepterte at USA etterforsket seg selv. Dette igjen dannet trolig presedens:

Verdenssamfunnet har skapt en situasjon der groteske angrep på sivile og sykehus kan bli etterforsket av angriperen selv.

Vi må spørre oss selv om det virkelig kan være sant? Er det sånn vi skal ha det?

Vår store bekymring er denne: Norge inntar en altfor passiv posisjon. Vi må ikke miste vår respekt som en humanitær nasjon. Norges stemme betyr noe i verden, og vi er nødt til å kritisere brudd på folkeretten – også når våre allierte begår grove overgrep.

Bells For Civilians er en videreføring av Bells For Aleppo, der kirkeklokker verden over ringte ei uke i oktober i solidaritet med Aleppo. Vårt initiativ har et bredere geografisk omfang, og samler mange ulike aktører.

De ulike tros- og livssynssamfunn, institusjoner og organisasjoner markerte på sine måter. Høgskolen i Oslo og Akershus, Diakonhjemmet Høgskole og Universitetet i Oslo var med.

På HiOA oppfordret rektor studenter og ansatte til å bidra til å fokusere på problematikken. Hos Nobels Fredssenter kunne man låne bjelle å ringe med, og ta bilde for å støtte saken. I Horten og Borre menighet ble det arrangert småbarnssang for Bells For Civilians. Alle små og store initiativ er viktige.

Partiene KrF, MDG, SV og Rødt er med oss. Det samme er Redd Barna, Afghanistankomiteen, Leger Uten Grenser, Norges Fredsråd, Caritas Norge, Norges Unge Muslimer, Press, Syrian American Medical Society, Syrian Peace Action Center, Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom – og mange flere. Totalt er 35 organisasjoner og andre med.

Å ringe i klokker eller bjeller, gå i fakkeltog, poste plakater på sosiale medier, selfier med #-er stopper ikke bomber, men det er sivilsamfunnets symbolske og sterke uttrykk for fortvilelse og krav om å ta humanitært ansvar. Det er folkets røst, folkets rop om humanitet. Og et samfunn basert på demokrati og humanitet må ta folkets røst på alvor.

Sammen kan vi ikke være maktesløse. Sammen må vi kreve, som en del av verdenssamfunnet, at det settes en stopper for den bestialske utviklingen. Krigens lover må følges. Våre politikere må stå samlet for å kreve beskyttelse av sivile og sykehus. Et krav om uavhengige undersøkelser av sykehusbombing er helt avgjørende.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook