MANGELFULLT PENSUM: Kong Harald har beklaget uretten mot samene. «Hvor lenge kan Kunnskapsdepartementet børste hele historien under teppet?» spør kronikkforfatteren. Foto: Harry Johansen
MANGELFULLT PENSUM: Kong Harald har beklaget uretten mot samene. «Hvor lenge kan Kunnskapsdepartementet børste hele historien under teppet?» spør kronikkforfatteren. Foto: Harry JohansenVis mer

Hvitvasket historieundervisning

Vil det norske folk virkelig at våre barn utelukkende skal oppfostres til «lojalitet, respekt og aktelse» overfor den «feilfrie» regjering?

Historiekunnskap er avgjørende for å forstå det samfunnet vi lever i. Fortid, nåtid og framtid henger sammen. Et samfunn som mangler essensiell kunnskap om sin fortid er historieløst. Et folk som tror at regjeringen aldri har gjort noen feil er hjernevasket.

Verken 112 års fornorskingspolitikk, historien om krigsbarna eller tvangssteriliseringen av taterne er nevnt i læreplanen for grunnskolepensum. Historieundervisningen skal ifølge den generelle delen av læreplanen først og fremst fremme «lojalitet overfor det nedarvede» og gi barna «respekt og aktelse for det mennesker før oss har utrettet».

Det står ikke ett eneste ord om at norske barn kanskje har noe å lære av historien som ikke bør gjenta seg. Heller ikke et eneste ord om at regjeringen noensinne har gjort noe feil eller undertrykt noen.

Kunnskapsmålene om samisk historie sier at barn skal kunne noe om «sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samene» i ulike perioder. Hvorfor vektlegges abstrakte og nøytrale begreper som «kulturen og levekåra»? Hva med samiske helter? Er det ingen som har kjempet for det samiske folk rettigheter? Og hva med undertrykkelsen samene har vært utsatt for?

Det samiske folk har i dag fått anerkjennelse for rettigheter som mange andre urfolk ikke har. Men denne anerkjennelsen har selvsagt ikke kommet uten kamp. Hvis Norge er i fremste rekke når det gjelder urfolks rettigheter, hvem sin fortjeneste er det?

Vil det norske folk virkelig at våre barn utelukkende skal oppfostres til «lojalitet, respekt og aktelse» overfor den «feilfrie» regjering? Og synes vi det er greit at andre lands regjeringer forskjønner og visker ut fra skolepensum menn og kvinner som har kjempet for rettferdighet og mot undertrykkelse?

Jeg sier ikke at alle lærebøker er like regjeringstro som Kunnskapsløftet eller at ingen barn lærer noe om tidligere tiders undertrykkelse. Men folk kan lese Kunnskapsløftet selv, så kan man trekke sine egne konklusjoner.

Et viktig folkerettslig mål er at skolen skal fremme respekt for alle menneskers rettigheter, og opplæringen skal fremme toleranse, forståelse og vennlighet over for minoriteter og urfolk.

Hvordan skal man utvikle forståelse for det samiske folk, og respekt for deres rettigheter, hvis man ikke vet noe om fornorskingshistorien eller den lange rettighetskampen? FNs barnekomité sier at skolen bør legge vekt på undervisning om «rasisme slik det har vært praktisert i barnas eget samfunn».

ILO-konvensjon nr. 169 slår fast at historieundervisningen om urfolk skal være «fair, informativ og presis». Departementet kan ikke trivialisere og total utelate 112 års rasistisk fornorskingspolitikk fra undervisningen.

I min doktoravhandling stilte jeg dette spørsmålet til 817 elever i niende klassetrinn: «Hvor lenge varte fornorskingspolitikken?» Alternativene var «mer enn 100 år», «mer enn 50 år», «mer enn 30 år» eller «mer enn 20 år». Det riktige svaret er «mer enn 100 år».

TATT FRA FORELDRENE: «Fornorskingspolitikken handlet om assimilering, rasisme og overgrep mot barn. Barn som ikke kunne noe annet språk ble nektet å snakke sitt eget morsmål. I tillegg var det flere som ble tatt fra sine foreldre og puttet i internatskoler der det bare ble undervist på et språk de ikke kunne», skriver Hadi Lile. Vis mer

Det er svært stor forskjell mellom 50 og 100 år. Gitt at det bare var fire alternativer burde det vært enkelt å svare riktig, hvis de har lært noe. Bare 11 prosent av elevene svarte riktig, mens 15 prosent svarte «mer enn 50 år». Det vil i praksis si at 90 prosent av elevene i niende klassetrinn ikke hadde peiling.

Jeg intervjuet 28 elever om spørsmålet. Av disse var det 17 elever som aldri hadde hørt ordene «fornorskingshistorie» eller «fornorskingspolitikk». De ante ikke hva det var snakk om.

I en kystkommune i Finnmark som har vært hardest rammet av fornorskingspolitikken, var det bare fem prosent av elevene som svarte riktig. Mens 14 prosent svarte «mer enn 30 år».

Barn skal ifølge Kunnskapsløftet oppfostres til «lojalitet, respekt og aktelse» for Norges historie. I så måte kan det virke som regjeringen har lyktes. Nesten ingen barn har lært noe om fornorskingshistorien, og spesielt ikke de som bor i områder der fornorskingen rammet hardest.

Fornorskingspolitikken handlet om assimilering, rasisme og overgrep mot barn. Barn som ikke kunne noe annet språk ble nektet å snakke sitt eget morsmål. I tillegg var det flere som ble tatt fra sine foreldre og puttet i internatskoler der det bare ble undervist på et språk de ikke kunne.

Canada og Australia har i likhet med Norge, på hver sin måte, liknende historier om assimilering og rasisme som rammet urfolksbarn. I Australia blir disse barna omtalt som «the stolen generation».

Til forskjell fra Norge har regjeringene i både Canada og Australia tatt et skikkelig oppgjør med sin fortid. Australia har gjennomført en omfattende gransking av det som skjedde. Media har også hjulpet til, og det er ikke få som har sett filmen «Rabbit-Proof Fence».

I Canada er det satt ned en egen sannhetskommisjon for å granske det som skjedde. Og i begge landene har regjeringene gått offentlig ut, og med massiv mediedekning bedt om unnskyldning for det som skjedde. I Australia har de en egen «Sorry day» som markeres hvert år.

Da Hans Majestet Kong Harald åpnet Sametinget i 1997 sa han at: «Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk.» Det har vært regnet som en offentlig unnskyldning. Men det er bare det at nesten ingen vet noe om det.

Jeg spør meg selv om ikke den norske regjering burde gjort det samme som regjeringene i Canada og Australia? Og jeg lurer også på hvor lenge Kunnskapsdepartementet kan børste hele historien under teppet og late som om den ikke eksisterer.