PROXIMA B: Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes skriver om prosjektet Breakthrough Starshot, som vil sende ubemannede minisonder som kan gi oss glimt av planeten Proxima b på nært hold allerede om noen tiår. Foto: Privat
PROXIMA B: Knut Jørgen Røed Ødegaard og Anne Mette Sannes skriver om prosjektet Breakthrough Starshot, som vil sende ubemannede minisonder som kan gi oss glimt av planeten Proxima b på nært hold allerede om noen tiår. Foto: PrivatVis mer

Debatt: Astronomi

Hvordan komme til Proxima b?

En framtidig bemannet ferd til Proxima b vil kunne ta ned mot ni år hver vei.

Meninger

Birger Paulsen tar opp spørsmålet om hvordan man kan reise til planeten Proxima b, som vi skrev om i vår kronikk 21. oktober.

I 2011 begynte en omfattende, internasjonal planlegging av framtidas første interstellare ferd. I forbindelse med en realistisk science fiction-trilogi (Ad Astra) som beskriver den første ferden til et fremmed solsystem, har vi deltatt på flere konferanser i USA organisert av DARPA og senere 100 Year Starship – og hvor organisasjoner som NASA, Icarus, Virgin Galactic og SETI har medvirket. Også tidligere president Bill Clinton har deltatt.

I første omgang planlegger prosjektet Breakthrough Starshot å sende ubemannede minisonder som kan gi nærbilder av planeten allerede om noen tiår. Reisetiden er beregnet å være 20–25 år.

Når det gjelder bemannede ferder ut av solsystemet, har særlig to metoder utpekt seg: kjernefysisk drivstoff og bruk av antimaterie. Kjernefysiske motorer kan gi hastigheter fra tre til ti prosent av lysets, og reisetiden blir da ned mot 40 år hver vei.

Antimaterie, derimot, vil utvilsomt gi høyest hastighet og kortest reisetid. Ved kontakt med vanlig materie omdannes antimaterie til ren energi ved såkalt annihilasjon, noe som gir mulighet for hastigheter over 50 prosent av lysets.

Adam Crowl i Icarus-prosjektet, som studerer den framtidige konstruksjonen av en interstellar romsonde, forklarer i en artikkel til British Interplanetary Society at en bemannet ferd til Proxima b basert på annihilasjonsmotorer vil kunne nå opp i 58 prosent av lyshastigheten og ta ni år hver vei.

I Ad Astra-trilogien har vi beskrevet bruk av antimaterie, hvordan et stjerneskip kan konstrueres og dessuten beskyttes mot partikler under den høye hastigheten. Kommende generasjoner må løse utfordringen med å produsere og oppbevare tilstrekkelige mengder antimaterie.

Det forskes nå intenst på Proxima b, og ny forskning tyder på at planeten bl.a. har mye vann og er et godt utgangspunkt for å skape beboelige forhold for oss mennesker.

Man regner med at den første ferden vil finne sted om 100–200 år. Å sende mennesker til et annet solsystem vil være det største, viktigste og mest omfattende foretagende menneskeheten noen gang vil involvere seg i.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook